Vi møtes på verandaen og en ring av barn og pedagoger samles rundt rullen med hønsenetting.

Planen er å lage en sky.

Pedagogens spørsmål er;

«Hvordan sky skal vi lage?…og hvordan skal den se ut?»

«Slørsky!» sier noen..

«Hvordan ser Slørskyan ut da?»

«Kvit!» roper flere ut.

«Kanskje vi kan heng opp den med strøm inni, så det bli lys inni?» sier en gutt. «Sola lyse jo gjennom Slørskyan».

«Du har mange gode ideer du!» sier pedagogen

«Ja da blir det en Slørsky!» sier den samme gutten… og følger opp med «det va vårres idee!» hvor han henvender seg til vennen ved siden av seg.

Pedagogen spør videre.. «ska den ligg på gulvet, eller ska den henge i taket..?»

«Nei, Nei!» sier den samme gutten demonstrativt.

«Den kan faktisk være et skilt på taket av barnehagen!»

«Vi treng skrua!» sier vennen

«Også.. også.. må vi heng den fast der» sier han og peker på ringen i taket.

Pedagogen følger opp det han sier.. «Vil dåkker at den skal heng her på ringen?»

Det ble kanskje litt vanskelig å jobbe med den da, så vi ble enige om å klippe ut skyen og ta den med inn i første omgang.

Vi forbereder oss før skyen formes.

Avispapir rives til mindre biter.

I kjøkkenskuffen finner vi hvetemel som vi blander med vann. Det blir deilig klissete lim.

Noen dager skinner den og er mere i fokus enn andre dager.

Skyen vår lever med oss.