Forfatter: Sol Gruppa

Kråka har blitt vår følgesvenn dag etter dag, måned etter måned. Kråka er blitt en del av oss, den er med oss i situasjoner, lek og samtaler. Det er fint å forstå og begripe gjennom kråka. Det er akkurat som om vi blir bedre kjent med oss selv og omgivelsene gjennom den.

«Æ tru ikke kråka like lim» «Hmmm, ka tru du kråka like da? Medisin! Skal vi kalle limet medisin?» «Ja!» «Kråka e lei sæ, dein vil te mammaen sin». Det jeg selv kjenner, det kjenner kråka også.

Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse og mot. I relasjon med hverandre skal vi lære oss å leve sammen, møte hverandre i ulike situasjoner , oppdage hverandres ressurser, tåle hverandre og godta hverandre. I barnehagen lærer vi gjennom samhandling med andre, utforskning og spørsmål. Enkle svar er ikke tilstrekkelig for 3 åringen, de vil ha noe mer, det komplekse som setter tankene i sving. I rommet svever kråkene iblant oss og vi blant dem.

Noe spontant, noe uventet, en impuls …ble til en invitasjon i morgentimen som skapte engasjement hos noen av barna og som ga inspirasjon til videre arbeid i prosessen.

På bordet ligger dokumentasjonene fra kråkeprosessen på store plakater, vi skal ta med oss noe og vi skal pause noe. Pedagogene reflekterer over det vi har satt fokus på gjennom høsthalvåret.

En av toåringene kommer bort til bordet. «Kanskje du har lyst til å tegne en kråke her?» spør pedagogen og peker på dokumentasjonsarket. Reaksjonen til barnet er fantastisk; ansiktet lyser opp, hun ler og hele kroppen viser en forundring over spørsmålet. «Hæ» sier hun og små knebøy i hurtige bevegelser viser en perlende glede over å få muligheten til å delta i dokumentasjonsarbeidet. Pedagogen gjentar spørsmålet og barnet ler enda mer, «ja» sier hun og tar imot sprittusjen og begynner å tegne kråka mens hun snakker og babler om hverandre. Store, lette bevegelser fyller arket.

Pedagogen sitter tett sammen med barnet. Hun bekrefter barnets utsagn og gjentar det hun forteller. Hun stiller åpne spørsmål mens barnet jobber konsentrert med kråka. Flere barn blir interessert i det som foregår rundt bordet.

Vi fyller opp bøtter, melkekartonger og kar med vann. Noen bøtter får også innslag av andre materialer. Kulden gir oss en spennende prosess å følge med på time etter time, dag etter dag. Sammen får vi en læringsprosess med naturens fenomener. Isen oppfører seg annerledes når vi tar den med inn. Vi ser på isens reaksjon når den står inne i varmen, når vi holder den under vann og når vi tar på den med varme hender. Det estetiske uttrykket i isen lokker oss til å kjenne på, smake på, holde i, løfte og håndtere, studere med øyet og reflektere rundt.I barnehagen ringes det ikke inn til «timen». Vi tilbyr og fanger læring i et mangfold av situasjoner gjennom hele dagen. En god blanding av planlagte og spontane aktiviteter.

Isskulpturene vi har laget blir en vakker velkomst for hele barnehagen.