Når barn tegner får vi pedagoger og andre voksne ofte behov for å skryte av barna. Vi vil oppmuntre, motivere, fortelle dem at de er flinke og at de tegner fint. Problemet med det er at denne velmente rosen ofte er til hinder for barnas tegneprosess. Vi tar barnas fokus bort fra selve tegningen og fokuserer på barn og pedagogers vurdering av tegningen. Da støtter vi ubevisst barns utvikling av selvkritiskhet!
Når vi ber barna om å legge merke til detaljene ved linerla og se nøye på en del om gangen, skifter stemningen helt. Barna tar seg god tid til å observere, tegner enkelte detaljer gang på gang, finner fokus og snakker sammen om hvordan de tenker å tegne den. De snur på linerla og tegner den fra ulike perspektiv – noen med fokus på hodet, andre på formen på stjerten eller fjærenes mønster på ryggen til fuglen.
Når vi ser barnas mange versjoner i kronologisk rekkefølge, kan vi se hvordan de utvikler mer og mer detaljrikdom. Barna ser, forstår, lærer og setter seg i relasjon til linerla bit for bit.