Kategorier
Komet

Projektor som verktøy for å utforske sammen.

Barnehagens læringssyn:
Forskning sier at menneskehjernen er utrolig fleksibel. I livets første 7 til 8 år
har vi et overskudd av nevroner som gir praktisk talt uendelige utviklingsmuligheter. Læringssynet skal si noe om hvordan vi tror at barn lærer og forstår. Alle har rett til å være deltakere i et lærende fellesskap, der vi sammen skaper en arena for utforskning. Læring utvikles gjennom å være sammen i en sosial sammenheng der det er skapt forutsetninger for et miljø som oppfordrer til å skape nye læringsforløp. Et miljø som er tilrettelagt for barnas rytmer og som støtter barnas iboende potensialer. Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse, mot og kunnskap. Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog ut ifra den konteksten de til enhver tid er i. For oss handler læring om å forstå og begripe. Ikke læring der vi reproduserer eller formidler andres kunnskap. Det er barna som er motoren i sin egen læring. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstruktør gjennom aktiv lytting, observasjon, dokumentasjon, tilrettelegging og utforskning.

Prosessen med strå og karneval går sammen på Kometgruppa. På sist gruppemøte fikk vi løftet arbeidsmåtene våre og læringssynet vårt og viktigheten av å være bevisst dette i arbeidet vårt. I forrige blogginnlegg skrev vi om iscenesetting på naturrommet og bruke det som et verksted for utforskning med microskop og forstørrelsesglass.

Hva med det fysiske miljøet i de rommene vi beveger oss oftest i?

Hvordan blir prosessen meningsskapende?

Kan vi bruke det digitale som en ny dimensjon på Rakettrommet?

En idé som dukket opp, var å ta med projektoren i rommet og koble telefonen til den, slik at barna aktivt kunne zoome inn og ut i et større format, samtidig som vi vet at et bilde på veggen fanger oppmerksomhet.

Mange Kometbarn har tegnet mye gjennom hele høsten. Vi ser en stor utvikling og en større trygghet i å bruke tegning som verktøy til å transformere det øyet ser til hånda som former streken på arket. Vi ser ulikhetene i barnas strek og deres unikhet i tegninga.

Tirsdag fikk prosjektoren plass inne på Rakettrommet sammen med et bord med tegneark og blyanter.

Stråets mange fargenyanser: «lilla, beige, grønn, brun«.
Kategorier
Måne

Dypdykk i blåbærbladet

Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.

Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.

«Bladet e grønt. Det andre e blått».

«Det e svart».

«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.

«Det e et hull i bladet».

«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».

«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».

Kategorier
Ugletårnet

Et utsnitt

Dag etter dag har barna tatt frem ark, gråblyanter og fargeblyanter. Saks og Lim har også vært med i kreasjonene. Barna har tegnet, skapt, fantasert, laget fortellinger og historier.

Tegning betyr mye for oss. Og for noen, mer enn andre. Alle kan tegne. Alle kan føre en strek. Alle har en tanke. Vi tar frem spaden for å grave opp enda et lag. Lag etter lag har vi fordypet oss i prosessen vår med Løvetann.

Sammen har vi vært på en oppdagelsesferd inn i strekens verden for å oppdage noe nytt, se og forstå ting på en annen måte.

Vi tatt oss tid til å rette blikket vårt mot Løvetannen og dens detaljer. En blomst som i sin levetid går igjennom et utrolig foranderlig utrykk. Vi må bare ta oss tid til å stoppe opp og ta oss den tiden det tar å fange opp alle de bite små detaljene som gjemmer seg.

Nettverksmøte på Øya barnehager fikk oss inn på nye tanker og til å få enda mer tygde på kunnskapen rundt tegning. Og tegningens betydning for oss.

Det finnes mange måter å jobbe mot et tema, denne gang ønsket vi å rette blikket mot tegning. Man kan tenke seg at det finnes hundre måter å jobbe med tegning på, vi følte denne gang at det kjentes riktig å gå inn for å se på Løvetannens detaljer. Vi skal koordinere blikket og hånden.

Oppgaven barna fikk var:

  • Dere kan selv velge hvilket utsnitt av Løvetannen dere vil tegne.
  • Det kan være blomsten, stilken, frøene, bladet eller hele løvetannblomsten.
  • Dere skal tegne med gråblyant på et hvit ark.
  • Dere kan bruke ulike verktøy for å se detaljene.

Hva ser du? Hva ligner det på?, fikk barna spørsmål om under arbeidsøktene.

Kategorier
Komet

Stråets mange farger

En tegneoppgave:

Ulike strå er satt opp i en vase på materialrommet. Kan barna få en tegneoppgave som ikke er for stram og uten at de tegner det de alltid tegner?

Hvordan ordlegger vi oss i tegneoppgaven?

«Kan dere se på stråene og tegne strå sånn som dere ser dem?» Det ble oppgaven.

Ofte får vi høre at de ikke får det til, men i dag viste et barn sin måte å løse oppgaven på. «Det e masse strå med mange farga».

Kategorier
Måne

Når et barn overfører tanker til tegning

Vi har tatt frem kritt og og utenfor døra står en stor treplate. Dette inspirerer et barn til å tegne. Pedagogen observerer et barn som tenker på hvordan enten mamman eller pappan ser ut. Han deler tanker og reflekterer over hvem det er som dukker opp etterhvert som han tegner. Han snakker om hår, nese, munn og øyne. Han trekker seg litt tilbake og betrakter; «Han har jo ikke fota, det må han jo ha hvis han ska gå». Tegningen blir til underveis og formes ut ifra barnets visualisering.