Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Et roms innflytelse og inspirasjon til leiken.

Etter flere uker uten «rakettrommet» vårt, rommet det vi møtes på morgenen, der vi bygger de fineste byggverkene med limtreklosser og papprør, fint dandert og dekorert med materialrommets rikdommer. Rommet som inviterer til fellesskap og leik.

Vi har levd i det vi kaller kaos og rot, ikke helt funnet plass til noe, gammelt materiale har dukket opp bak nedskrudde hyller, scene og skap. Samlet i en «oppsopkasse» og sortert på nytt.

I denne tiden har vi kjent på frustrasjon, sorg over at de rommene vi har vært så glad i, så stolt over, ikke er der lengre. Barn har uttrykt at det er kjedelig i barnehagen og det er forståelig. For rommene betyr mye for oss, de gir en glede, en inspirasjon, de skaper minner i et barn. Det betyr mye mer enn vi tror.

Likevel tenker vi at vi står i dette med en visshet om at det blir en forandring til noe bedre, for det er jo hensikten. Vi må si hadet til det gamle og åpne opp for det nye.

Underveis som personale, foreldre og håndverkere har jobbet på for å få rommet ferdig i ny drakt, har barna tittet inn, spurt, vært inne og kjent på rommets atmosfære, stilt spørsmål om det som skjer av forandringer, har rommet ( som vi ikke vet navnet på enda), blitt til.

En dag i forrige uke kom jeg på jobb, etter å ha jobbet på kvelden før, sammen med gode og dyktige kollegaer, spent og forventningsfull til barnas møte med det nye rommet. Jeg titter inn og observerer 3 barn tett sammen rundt en bok oppi den nye benken med madrass og puter. Ivrig i samtale rundt bokas bilder.

Videre går blikket til den runde matta der det sitter to barn og snakker til revene som er en av konkretene som bor på dette rommet. Borte i hjørnet har fire jenter selskap rundt et stort, rundt fat, dekket med blå keramikkopper, små heklede brikker, dekorsteiner og annet smånips. Praten går ivrig og små barnehender setter sitt preg på selskapet. Det bugner.

Midt på gulvet står det to store settekasser på hjul, bygd av et fint materiale donert av en far i barnehagen. Foreldre har brukt sin snekkerkunst og «tryllet frem» to nydelige og veldig funksjonelle kasser til oppbevaring av materiale. Rundt kassene har en gutt bygd opp et høyt hus av limtreklosser, beiset i en varm brunfarge. Han plukker opp små mursteiner og legger en mur i et mønster som krever et matematisk blikk.

Rundt den nye, store, petroleumsfargede settehylla, står det barn som diskuterer hva de trenger til sin leik. Mye av materialet har vært hos oss før, men nå har det liksom fått et helt annet uttrykk, sammen med nytt interiør og nye farger.

Denne opplevelsen gir meg et svar og en bekreftelse på hvor utrolig viktig rommet, det fysiske miljøet og tilgangen på et rikelig utvalg av materiale betyr for både barna og oss pedagoger. Det gir svar på at det vi i mange år har kaldt den tredje pedagogen, er en viktig og nødvendig pedagog i en barnehage i 2025. Ei tid der samfunnet har utviklet seg med barn som er vant til å bli underholdt i mye større grad enn før. Med en materialrikdom av gjenbruksmaterialer fra et forbrukersamfunn, som vi i barnehagen ser en genuin verdi i, som er våre skatter som barna kan overøse leken sin med. De snakker sammen, diskuterer, bruker hodet, ler, gråter, ja, alt det livet byr på.

Det det er så tydelig hvilken betydning miljøet, materialet, fargene, det vakre, det funksjonelle, ja, den tredje pedagogen, har for barnas dag i barnehagen.

Estetikken med farger, interiør og materiale gir en god følelse og en lyst til å ta fatt på barnehagedagens leik.

«Att det blev just den tredje pedagogen berodde på att Reggio Emilias förskolors barngrupper redan hade två pedagoger. När begreppet sedan spreds till Sverige tolkades det som att de samarbetande barnen var den första pedagogen, de vuxna den andra och miljön (alla värden, budskap, möjligheter och begränsningar inomhus och utomhus) den tredje. En högst rimlig tolkning eftersom pedagogerna i Reggio Emilia alltid lyft fram barngruppens betydelse för lärandet. Begreppet står också för en övertygelse om att miljö och material har stor betydelse för barns samspel och fostran in i ett demokratiskt medborgarskap, långt utanför förskolans väggar.» (Reggio Emilia Institutet, 27.01.2023)

«Det rike rommet bygges opp i flere lag. Rommet må være funksjonelt til sitt bruk ut ifra hvem og hva det skal brukes til. Farger, lys, estetikk, kvalitet, system og basematerial er det første laget når vi skaper et rom. Foranderlighet og materielle rikdommen i rommet, er et lag som bestandig er bevegelig hos oss. Et lag kan gi motstand eller inspirere til utforskning og motivere til selvstendighet. Fantasi og kreativitet og barns stemme blir det glitrende laget. (Husboka, vårt interne føringsdokument).

Kategorier
Stjerne

Ferden mot en jordhaug

Små hender blir kjent med nye metoder for å skape.

Det kjente: malefrakk og pensel.

Det nye / utforskende: avispapir, vann blandet med mel (limet). Selve konstruksjonen av hønsenetting med støtte i et papprør.

«Male, male!» utrykker et barn ivrig når han ser at malefrakkene kommer frem. Etter en stund i aktiviteten fyller han på med noen ord til: «Mere lim!»

Vi dypper, pensler og klæsjer limet på. Over natta tørker dagens lag med papir og lim og blir hardt. Dag for dag trer jordhaugens form frem.

Kategorier
Stjerne

Oppdagelser i møte med leire

Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!

Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit

Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!

Når vi ruller leira , blir den rund i formen

Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter

Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den


Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.

Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.

«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»

Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.

Kategorier
Måne

Dypdykk i blåbærbladet

Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.

Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.

«Bladet e grønt. Det andre e blått».

«Det e svart».

«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.

«Det e et hull i bladet».

«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».

«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».

Kategorier
Ugletårnet

Karneval i gjenklang med nærmiljøet

Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:

«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»

I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.

Vi har stilt barna spørsmålene:

«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»

«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»

«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»

Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.

Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.

Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!

Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.

Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.

Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.

Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.

Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.

Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.

For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.