Kategorier
Måne

Barnåler

Under gruppemøte reflekterer pedagogene om hva som blir neste steg rundt møte med furutre.

På formiddagen rundt fruktmåltidet snakket vi om at vi ønsker å spise lunsj under furutreet.

Da kom det et utsagn fra ei jente. «Furutreet har ikke blader»

Ja, det stemmer svarer pedagogen. Pedagogen henter ei furugrein vi har på rommet vårt og viser frem. Er det noen som vet hva furutreet har?

«Barnåler» sier ei jente.

«Men vi er så små, vi når ikke dem» , sier ei jente mens ho bøyer hodet bakover og ser oppover mot taket.

«Vi kan gjør sånn» sier sier ei anna og strekker hånda opp i været, mens ho strekker seg så lang hun kan med kroppen.

«Vi kan hoppe» sier noen andre, og reiser seg opp og hopper så høyt opp

På veien til furutreet er bakken dekket med mange fine gule, brune blader og barnåler.

Vi merker at gruppa er motivert til å komme seg frem.

En gutt kommer først og sier høyt «Furutreet!» «Vi skal spise under furutreet»

Tenk at treet er så stor at vi får plass til alle under det!

Plassen gir mulighet til mye lek og moro. Noen får blikket opp mot barnålene og begynner å hoppe for å nå de.

Kategorier
Måne

Fortelling gjennom tegning

Vi dekker gulvet med brunt papir, pinner, kongler, svart tusj og kullstifter. Kanskje kan utformingen av pinnene skape noen nye tanker hos barna?

Barnas tegning starter med å tegne rundt pinner. Så begynner linjer og stekker til å bevege seg bort fra pinnene.

Har dere lyst å fortelle hva dere tegner?

-«Jeg tegner ormen. Jeg gjør sånn med tusjen så blir det til hodet»

-«Jeg tegner et gjerdet»

Barna stiller spørsmål til hverandre og blir nysgjerrige i hverandres tegning.

«Hvordan gjør du det?»

Det foregår samtaler og dialoger mellom barna som kanskje er det mest sentrale med tilrettelegging.

Pinnene blir til støtte i tegning. De virker som rammer rundt fortellinger deres.

Kategorier
Måne

Tilbake til furutreet

Vi ønsket å gå tilbake til furutreet.

-Hvordan skaper vi stemning rundt og under treet?

-Hva må pedagogene tilføre for at barna skal få opp blikket mot furutreet?

-Hva sier vi? Hvilke spørsmål stiller vi? Når?

Vi kombiner det kjente (materiale som barna er kjent med) med det ukjente.

Vi går forbi Øfsti gård og gjennom skogen. Kroppen manøvreres gjennom smale stier, under trærne og over den store steinrøysa.

«Æ lukter den»

«Der er den!»

Vi stopper foran furutreet.

«Pinner i treet»

«Det er pinner fra barnehagen»

Omfanelse
Treet har sår.
Kategorier
Måne

Tipi av pinner

Et område i uterommet vårt ligger «brakk» slik at vi ønsker å glanse opp dette området. Under fruktmåltidet løfter vi opp forslaget til barna ved å visualisere det med pinner. Vi lander på et forslag om å lage en tipi med ulike emner av trær.

De voksne har forberedt slik at 3-åringene kan delta med å løfte, bære, ta av blader og sette i sitt system.

Barna blir kjent med materialet gjennom kroppslig lek.

Forslag om dør kommer etter den første veggen er satt opp.

Vi gleder oss til fortsettelsen….

Kategorier
Måne

Furutreet

I nærmiljøet har vi et skogholt med variert vegetasjon. Denne gangen ønsker vi å møte furutreet sammen.

Vi går gjennom litt kratt, i tåke før landskapet åpner seg …der står det…mektige og majestetiske treet foran oss.Vi setter oss ned på huk. En stillferdige stemning betrakter. Treet inviterer oss til fruktmåltidet.

Pedagogene begeistres over at en kjent plass får en ny dimensjon.

Kan dette blir vår plass utenfor barnehageområdet i prosessen?

Kan vi iscenesette for en stemning? For eksempel tilfør en uventet element.

Tilrettelegge for verksted /arbeid?

Møte naturens forandringer?

Bli kjent med treets egenskaper?