Kategorier
Ugletårnet

Karneval i gjenklang med nærmiljøet

Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:

«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»

I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.

Vi har stilt barna spørsmålene:

«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»

«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»

«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»

Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.

Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.

Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!

Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.

Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.

Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.

Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.

Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.

Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.

For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.

Kategorier
Ugletårnet

Kumlokket

Noen av barna i Ugletårnet har vært på fototur i nabolaget til barnehagen og tatt bilder. Oppgaven var:

«Ta bilde av alle steder og ting du syns er viktig i nabolaget vårt.»

Det blir bilder av gapahuken, Ugletårnet, skolen og bussen. Steinene er viktig, og det er også huset til en venn. Men bildet av kumlokket – er det så viktig da, spør et barn.

«Ja! Det er faktisk veldig viktig» sier et annet barn og forklarer mens pedagogen prøver å tegne og skrive ned det barnet sier.

«Snøen smelter og blir vann som renner ned i sluken, og går ned i et rør som går opp igjen til springen slik at vi får vann til huset.»

«Ok, så vannet vi får fra springen kommer fra vannet ute?, som i sølepyttene?»

«Ja, men det går igjennom en maskin som renser vannet først, så det blir rent. Når vannet går ned i vasken igjen er det et rør som går ut til havet, slik at havet får mer vann. Når sola skinner kommer skyer opp og regner ned vann som blir til elver og innsjøer. Fra innsjøene går det også rør til springen i husene.»

Barnet får i oppdrag å fortelle om bildet og dette kretsløpet til vennene i lunsjen, og dette inspirerer nestemann til å tegne hvordan kretsløpet for strøm fungerer og hvordan strøm kommer til lyspærene i husene.

Det er ikke alltid hverken barn eller pedagoger kan forutsi hvilke bilder eller innspill som vil skape spennende læringssituasjoner mellom barn. Det avhenger av så mye!

Vi må nok ha mer enn bare veier som infrastruktur i nabolaget vårt!

Kategorier
Stjerne

Samklang

Et fast grep holder en rød lenke med plastsirkler i hendene. Hendene beveger seg rytmisk, blikket er fast rettet mot lenken, så kommer det en egenartet raslelyd. Etter noen sekunder stopper bevegelsen, hånden med lenken løftes rolig opp mot øret.

Pedagogenes refleksjon; Vi observerer barnet som vi opplever som er dypt konsentrert i sin utforskning. Hun ser og oppfatter lyden som lages når hun rasler i lenken. Hun løfter hånden med lenken opp mot øret for å lytte enda nærmere til lyden. Hun opplever at det kommer ingen lyd. Hun bruker flere sanser for å prøve å forstå lyden, forstå hvordan den oppstår.

Munnen møter et rør av plast. Stemmen lager lyd inn i røret; hooo. Flere par øyne kikker opp fra det de holder på med, de vender seg mot lyden. På fatet ligger det mange rør. Flere blir løftet opp og puttet inn i nye munner ; hooo, hooo, hooo….

Pedagogenes refleksjon ; vi observerer at barna erfarer sin egen stemme på nytt, gjennom røret får stemmen en annen klang, møte gir humor og nye oppdagelser.

En gruppe med barn som er født samme år, et rom tilrettelagt for å møtes gjennom lyd.

Felles erfaringer som samler oss, vi oppdager hverandre. Vi deler og hermer ideer, inspirerer hverandre.

En indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse.

I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike uttrykk.

LÆRINGSSYN

Barnehagen skal skape en kultur der lek og utforskning blir sentrale veier til læring.
Barn lærer hele tiden, vi stykker ikke opp prosessene, og all læring verdsettes like høyt.

Grunnmuren er gode relasjoner i gjensidighet med menneskene, det fysiske miljøet og materialet som vi omgir oss med. Vi mener at læring og kunnskap bygges opp gjennom barnas deltagelse i lek, aktiviteter og relasjoner. Læring skjer gjennom prosesser der pedagogene legger til rette for og støtter barnas utforskning, undring og nysgjerrighet. Barn bidrar i egen og andres læring gjennom tidligere erfaringer. De støtter og utfordrer hverandre til neste steg i sine og andres læringsprosesser. Ved å tilrettelegge for mangfold og felleskap, ønsker vi å gi barna mulighet til å bruke sine egne uttrykksmåter og strategier.

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Fredagstur

Vi rusler oss en tur i nærmiljøet, hele Solgruppa.

Vi øver på å holde hånda til en venn.

I skogen er det mye spennende.

Noen vil løpe en vei, mens andre finner noe spennende en annen vei.

Vi løper, klatrer, hopper, sklir, venter på tur og forhandler om hvem som skal få sitte på toppen av steinen.

Vi har fokus på å være samlet, ikke løpe unna gruppa og være en del av gjengen på tur.

Stor stein
«Vi klatre».

«Se! Æ klare!»
«Vi kjøre te butikken».
«Se hullet»!
«Hør, der oppe e fuglan».

Kategorier
Mat Planetringen Barnehage

Surt – Søtt – Salt – Bittert – Umami

Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.

Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?  

På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye  og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.

Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.

Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.

 Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.

En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat. 

Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.

Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem? 

IMG_1318.JPG

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

IMG_1733.JPG

 «Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»

……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra. 

I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.