Kategorier
Planetringen Barnehage

Karnevalstid hos oss

Årets karneval er torsdag 27. februar

Alle har et forhold til ordet karneval. Vi assosierer gjerne med de erfaringer og opplevelser vi selv har med karneval og vårt eget forhold til begrepet karneval. Dersom vi legger inn ordet karneval i søkemotoren på nett får vi opp at karneval opprinnelig var navn på ulike festlige aktiviteter i forkant av fasten. Gjennom mange år har vi på barnehagen bygd opp vår egen måte å markere og feire karneval på. 

De siste årene har barnehagen hatt et overordnet tema for karnevalsperioden, et tema som flere ganger har vært noe annet enn temaet for resten av året. Det har vært tema som insekt, fugler, havet, royal, trær, gjenklanger, papir, mønster og urbefolkning. I år jobber gruppene på barnehagen med jord, kråka, blåbær, strå og løvetann. Det er naturlig å ta med disse temaene inn i prosessen mot karneval. 

Før tenkte vi at karneval var ensbetydende med kostyme og det å kle seg ut. Men hva er egentlig et kostyme? Definisjonen sier at kostyme er en annen form for klesdrakt. Hva er det for oss, for ettåringen, og hva er det for femåringen? Kan kostyme være å holde i et papirfly? Kan kostyme være å stå oppå ei bru sammen med venner? Er det riktig av barnehagen å bruke ordet kostyme i forbindelse med karneval dersom det ikke innebærer noe man kler på seg? Vi tenker på barnet som mangfoldig og ønsker å møte barnet med respekt og verdighet. Ulik alder gir ulike forutsetninger og forståelser, og for noen er det kanskje nok å holde i noe som et kostyme, mens andre kanskje vil kle seg ut. Vi tar eierskap over ordet kostyme og gjør det til vårt eget. Vi gjør det til barnas ord og lar de ha føringen for hva som blir kostyme, en tilnærming basert på hva som passer alder, utvikling, interesser og prosessen. 

Vi tar med oss ordene fra Loris Malaguzzi:

Vi trenger pedagoger som noen ganger er leder, noen ganger er scenograf, noen ganger sceneteppe og bakteppe, noen ganger sufflør. En pedagog som er både søt og streng, som er elektriker, som fordeler malingsspann og som til og med er publikum – publikum som betrakter, noen ganger klapper, noen ganger er taus, fylt av følelser, som noen ganger er skeptisk og andre ganger applauderer begeistret. 

I tiden mot karnevalet ønsker vi å legge til rette for gode prosesser for lek, samspill. utforskning og læring. Dette ved å tilby et tema som beriker og utvider vår kunnskap og forståelse. Et barn har hundre språk, og barnas ulike uttrykksmåter kan gjøre at flere finner sin plass og funksjon i arbeidet med karnevalet. Vi vil at barna skal oppleve mening og kjenne seg betydningsfulle selv om de kanskje ikke vil kle seg ut, men finner aktiviteter og lek mer meningsfylt. 

Rammeplan for barnehager sier: 

Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. 

Vi knytter arbeidet med prosessen mot karneval til barns medvirkning og vektlegger at barna skal ha eierskap til prosessen, dagen og kostymene. 

Barna har ulike erfaringer med karneval i barnehagen. For oss er denne dagen en fest-dag fylt med glede, opptog, feiring, lek, musikk, servering av mat og drikke, aktiviteter. En dag barna selv føler at de eier og har vært med på å skape. Vi ønsker at dagen blir en markering av den prosessen vi er i og en dag der vi får delt prosessen vår med andre.

Kategorier
Stjerne

Frø og spirer

På studiedagen 2.januar snakket vi i personalet om alt det vi har gjort i prosessarbeidet med jord på stjerne.

Hva har skapt begeistring?

Hva har skapt motstand?

Hva har skapt nye tanker på veien?

Hvilke andre ting rører seg i gruppa, som vi kan ta med oss?

Hvordan kan vi ta med oss alt dette inn i prosessen mot karnevalet vårt 27.februar?

Ettåringene liker bevegelse

Å bevege egen kropp i store og små bevegelser, la musikken strømme inn i oss og la den bevege oss, å kommunisere gjennom bevegelse, få gjenstander til å bevege eller endre seg – det er spennende! Vi fryder oss, det kribler, små føtter tripper, vi hviner av glede!

Jord er i bevegelse når vi beveger den, men ellers ligger den ganske stille. Hvordan i alle dager kan vi kle oss ut som jord? Være jord? Uten barnas delaktighet, forståelse og energi vil det ikke ha noen verdi!

Det ligger likevel en kraft og energi i jorda, et potensiale for liv. Når frøet møter jorda skapes det både bevegelse, forandring og energi!

Frø som spirer er en sakte prosess, men i timelapse går det fort og vi kan se hvordan planten vokser og beveger seg!

Inni eplet og tomaten er det frø! Vi plukker dem ut når vi skjærer opp frukt, og så putter vi dem i jorda og vanner godt.

Hva kommer til å skje, tro?

Kategorier
Måne

Køkultur

Et tårn av kram snø. Kanskje var det en snømann? Kreasjonen ble forvandlet til en hoppestasjon.

Et barn klatrer opp, holder i ei hånd for å ha trygghet, hopper ned.

Det er høyt!

Flere barn kommer.

Stiller seg i rekke.

Noen vil stå midt i rekka- det må jo gå litt fortere å komme frem igjen for å hoppe da?

«Du må gå bakerst».

Ingen sniking i køen.

Vi øver på å gå bak og vente, være tålmodig.

Hele gruppa er nå samlet.

I kø.

Hoppende, enten med hjelp av ei trygg hånd, eller alene, etter hvert når man mestrer.

Kategorier
Komet

Ny fase i prosessen med strået

Gjennom høsten har vi på Komet blitt kjent med, laget ting med og brukt strå. Strået har vært med oss så mye at barna er oppmerksomme på strået, ulikhetene i hvert strå, det har vært en naturlig del av rommet og i tegningene.

Nå går vi inn i en ny fase i prosessen vår. Mens vi før jul kanskje har vært litt på overflaten av strået, ønsker vi et dypere dykk inn i strået. Hvordan kan vi gripe an det? Vi tar et tilbakeblikk gjennom dokumentasjonen og finner øyeblikk med mikroskopering og stråbilder som zoomes inn. Vi ser at barna er nysgjerrige på de nye verktøyene og de egenskaper det kan tilby. Hender som forstørrer bildet på skjermen, bilder av strå som forstørres på skjermen via et digitalt microskop. Det dukker opp strå som ser transparent ut, mønster og ulike farger. Det blir så annerledes enn det vi ser med det blotte øye. Vi tar et valg på at dette blir vår inngang til et dypere dykk inn i strået. Med oss i prosessen har vi barnetsynet vår:

«Alle barn er født med enorme og genuine ressurser. Hvert barn har sin egenart, sine følelser, sitt potensial og sin vekstrytme med uendelige utviklingsmuligheter. Barn har rett til å bli respektert og verdsatt ut fra sin individualitet.
Vi skal ha en åpen anerkjennelse av barns forskjellighet. Ulikhetene skal brukes som en ressurs inn i fellesskapet og være fundamentet til en demokratisk dannelse. Barna er aktivt deltagende i sitt eget liv og blir i relasjon med konteksten de er i eller møter. Barna har rett til høy kvalitet på konteksten sånn at den muliggjør deres potensialer.
For å realisere barns enorme potensial er fellesskapet uunnværlig og en forutsetning.»

Det betyr at, hvordan vi opprettholder interessen og nysgjerrigheten og utforsker, kan være ulikt avhengig av de ulike barna som møter strået, hvem som er sammen og hva øyet ser.

Vi dekker på inne på Naturrommet med strå og forskjellige forstørrelsesglass. Bordet er dekket med papir og blyanter er satt fram. Vi ønsker å legge tilrette for at de i tillegg til å snakke om det de ser, skal kunne tegne detaljer de oppdager i strået.

Hvilket strå er forstørret?
Kategorier
Sol

En invitasjon

Noe spontant, noe uventet, en impuls …ble til en invitasjon i morgentimen som skapte engasjement hos noen av barna og som ga inspirasjon til videre arbeid i prosessen.

På bordet ligger dokumentasjonene fra kråkeprosessen på store plakater, vi skal ta med oss noe og vi skal pause noe. Pedagogene reflekterer over det vi har satt fokus på gjennom høsthalvåret.

En av toåringene kommer bort til bordet. «Kanskje du har lyst til å tegne en kråke her?» spør pedagogen og peker på dokumentasjonsarket. Reaksjonen til barnet er fantastisk; ansiktet lyser opp, hun ler og hele kroppen viser en forundring over spørsmålet. «Hæ» sier hun og små knebøy i hurtige bevegelser viser en perlende glede over å få muligheten til å delta i dokumentasjonsarbeidet. Pedagogen gjentar spørsmålet og barnet ler enda mer, «ja» sier hun og tar imot sprittusjen og begynner å tegne kråka mens hun snakker og babler om hverandre. Store, lette bevegelser fyller arket.

Pedagogen sitter tett sammen med barnet. Hun bekrefter barnets utsagn og gjentar det hun forteller. Hun stiller åpne spørsmål mens barnet jobber konsentrert med kråka. Flere barn blir interessert i det som foregår rundt bordet.