Kategorier
Planetringen Barnehage

Karnevalstid hos oss

Årets karneval er torsdag 27. februar

Alle har et forhold til ordet karneval. Vi assosierer gjerne med de erfaringer og opplevelser vi selv har med karneval og vårt eget forhold til begrepet karneval. Dersom vi legger inn ordet karneval i søkemotoren på nett får vi opp at karneval opprinnelig var navn på ulike festlige aktiviteter i forkant av fasten. Gjennom mange år har vi på barnehagen bygd opp vår egen måte å markere og feire karneval på. 

De siste årene har barnehagen hatt et overordnet tema for karnevalsperioden, et tema som flere ganger har vært noe annet enn temaet for resten av året. Det har vært tema som insekt, fugler, havet, royal, trær, gjenklanger, papir, mønster og urbefolkning. I år jobber gruppene på barnehagen med jord, kråka, blåbær, strå og løvetann. Det er naturlig å ta med disse temaene inn i prosessen mot karneval. 

Før tenkte vi at karneval var ensbetydende med kostyme og det å kle seg ut. Men hva er egentlig et kostyme? Definisjonen sier at kostyme er en annen form for klesdrakt. Hva er det for oss, for ettåringen, og hva er det for femåringen? Kan kostyme være å holde i et papirfly? Kan kostyme være å stå oppå ei bru sammen med venner? Er det riktig av barnehagen å bruke ordet kostyme i forbindelse med karneval dersom det ikke innebærer noe man kler på seg? Vi tenker på barnet som mangfoldig og ønsker å møte barnet med respekt og verdighet. Ulik alder gir ulike forutsetninger og forståelser, og for noen er det kanskje nok å holde i noe som et kostyme, mens andre kanskje vil kle seg ut. Vi tar eierskap over ordet kostyme og gjør det til vårt eget. Vi gjør det til barnas ord og lar de ha føringen for hva som blir kostyme, en tilnærming basert på hva som passer alder, utvikling, interesser og prosessen. 

Vi tar med oss ordene fra Loris Malaguzzi:

Vi trenger pedagoger som noen ganger er leder, noen ganger er scenograf, noen ganger sceneteppe og bakteppe, noen ganger sufflør. En pedagog som er både søt og streng, som er elektriker, som fordeler malingsspann og som til og med er publikum – publikum som betrakter, noen ganger klapper, noen ganger er taus, fylt av følelser, som noen ganger er skeptisk og andre ganger applauderer begeistret. 

I tiden mot karnevalet ønsker vi å legge til rette for gode prosesser for lek, samspill. utforskning og læring. Dette ved å tilby et tema som beriker og utvider vår kunnskap og forståelse. Et barn har hundre språk, og barnas ulike uttrykksmåter kan gjøre at flere finner sin plass og funksjon i arbeidet med karnevalet. Vi vil at barna skal oppleve mening og kjenne seg betydningsfulle selv om de kanskje ikke vil kle seg ut, men finner aktiviteter og lek mer meningsfylt. 

Rammeplan for barnehager sier: 

Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. 

Vi knytter arbeidet med prosessen mot karneval til barns medvirkning og vektlegger at barna skal ha eierskap til prosessen, dagen og kostymene. 

Barna har ulike erfaringer med karneval i barnehagen. For oss er denne dagen en fest-dag fylt med glede, opptog, feiring, lek, musikk, servering av mat og drikke, aktiviteter. En dag barna selv føler at de eier og har vært med på å skape. Vi ønsker at dagen blir en markering av den prosessen vi er i og en dag der vi får delt prosessen vår med andre.

Kategorier
Sol

Kråkevinger

En base av mørkt stoff er klippet opp til oss alle på Solgruppa. Vi skal lage oss vinger til karnevalsfesten. Et fat med materialer som kanskje kan passe, er en del av invitasjonen for å skape sine vinger.

Vi har grublet og grublet… hvilken posisjon vi skal ta for å nå barnas tanker og ideer. Barna har vist oss at en tråd, et glitterbånd, en tøylapp kan fungere som vinge. Å lage kostymer kan gå fort og være enkelt, men det er veien til kostymet som blir det viktigste for oss. Vi ønsker en delaktighet der barna selv viser vei.

Et sort, glitrende langt bånd på en hylse, små firkanter av samme bånd, et sølv gavebånd, to sorte tøystrimler med sølvprikker og fargerike fjær samles sammen klar til bruk. Lag etter lag monteres materialet på basen. Alt har en betydning. Tankene deles hele tiden under arbeidet. «Den sølve er en stripe, den skal være lang» «fjærene skal være sammen, de er bestevenner» en og en fjær flyr ned til vingebasen, tøystykket som er sort/sølv er «pappa O», det skal ligge to oppå hverandre.

Vi reflekterer over at det første, nøye utvalgte båndet, blir borte når lag etter lag limes oppå hverandre. Barna er ikke resultatorientert, men prosessen i arbeidet, der det veksles mellom leik og utforskning, der tanker og hender jobber aktivt sammen og hele kroppen er med, blir drivkraften.

Pedagogen kommer med forslag om å bruke mer tøy «nei, da ser det ut som en båt». Å lytte blir vår viktigste rolle når forberedelsene er gjort. Gi barna tro på egen tanke og heie på de mangfoldige tolkningene. Noen kan se en båt i materialet mens andre kan tenke at det kan være en fjær i bevegelse. Å finne balansen mellom å lytte, komme med forslag, holde seg i bakgrunn, blir avgjørende for medvirkningen i arbeidet med kostymet.

Hva som er en vinge, hva er som er vakkert, hva som gir mening er opp til den som lager kostymet.

Kategorier
Ugletårnet

Reggio Emilia Nettverket i Trondheim: Barnehagene forteller

Barnehagen vår er en del av Reggio Emilia Nettverket i Trondheim.

«Nettverket er et samlingssted for å diskutere viktige spørsmål rundt barn og unges oppvekst og læring i et demokratisk perspektiv.
 Det stimulerer til nye tanker og lyttende prosesser.  Det oppmuntrer til å verdsette estetiske tilnærminger i læreprosessen og er en vei mot hundrespråkligheten. Å være pedagog er å stadig gå i lære.«, kilde: Reggionettverket i Trondheim

Reggio Nettverket vekker nye tanker hos pedagogene. I år, har nettverket i samarbeidet med Cirka Teater laget et opplegg for pedagogene og barnegrupper. Henrik, er en av pedagogene som drar fast på disse møtene i år.

-Barnehagene forteller-

Hvordan løfte frem og tydeliggjøre barnas historier er overskriften for dette samarbeidet. Hensikten lyder som følger:

«Å fortelle historier er en måte å skape mening og åpenhet for det
ukjente på, for å sette i gang dialog og relasjoner. En måte å gi liv til
mulige og ukjente verdener på. Historiene og fortellingene hjelper
oss, både voksne og barn, til å gjenoppdage og regenerere gleden
av å lytte og gleden ved å fortelle og til å gjenopprette mening og
sjarm til ordene som blir sagt, lest, skrevet og lyttet til.
Fortellingenes magi og eventyrenes fortryllelse er ofte hovedveien
for å forbinde virkelighet og fantasi, for å la livet og kulturen møtes,
og for å bli kjent med og tolke verdenen som omgir oss»
, Ann Sylvi Olsen, Svartlamon kunst- og kulturbarnehage, 2024.

Henrik sine tanker etter disse møtene er: at Cirka teater utfordrer oss til å skape noe sammen med andre. Bygge relasjoner, bygge lag, bygge historier. Vi skaper med materiale ved å bruke både kropp og sinn. Vi må by på oss selv, vi må leve oss inn i historier med musikk og med ulike materialer.

Vi har måtte finne frem lekenheten, fantasien og det ellers formidlende menneske vi egentlig er. Vi har måtte møte blikkende til hverandre, spille sammen på lag, synkronisere bevegelsene og herme etter hverandre. Rett og slett skjerpe sansene våre! Viktig i vår tids generasjoner.

Vi må tolke musikken, la oss bli revet med inn i fortellingene sammen. Vi har vært skuespillere, statister og publikum.

Det har vært inspirerende og givende møte med mennesker som har sin fordypning innen teater.

Stemmebruk, lyd og musikk, mimikk og blikk kan forføre oss sammen i en helt ny verden. Å kunne oppdage og glemme tid og sted er godt! La fantasien spille fritt og kunne være i ett med et materiale.

Det har gitt nye tanker til hvordan helt enkle materialer kan få liv. Ved enkle grep kan vi forføre tankene våre med for eksempel pinner. De kan få et liv! La materialene snakke til deg.

Vi har måtte utfolde oss med naturmateriale som pinner, steiner, røtter og stubber. Papir har også vært en del av opplegget.

For noen dager siden har barnegruppa i Ugletårnet blitt invitert og dratt på Cirka Teater der vi fikk være en del av forestilling av «Tørpinnen og Sveve»

Blogg – Ugletårnet – Tørrpinnen & Sveve – Planetringen Barnehage

Pedagogene og gruppa ble inspirert etter opplevelsen til å skape noe i det fysiske miljø ute.

Plutselig legger barna merke til detaljene pinnene på en annen måte. Barna ser for seg at pinner er , fugler, øks, kongen, osv. Dette minner om prosessen vår med løvetann og tegning.

Hva skjer når vi legge merke til detaljer?

«Hvorfor ser vi det vi ser?», Per Barnemyr.

Hvordan kan vi skape et miljø ute som gjør at barn kan fortelle?

Kategorier
Ugletårnet

Tørrpinnen & Sveve

I regi av Cirka Teater. De ønsker oss varmt velkommen inn i deres lokaler på Dora. Høyt oppe i et rødt murbygg. Fire etasjer opp.

Her blir vi med Anne Marit (Historieforteller) og Martin (lyd og musikk) inn i historien om Tørrpinnen og Sveve. En historie om Tørrpinnen som er ute å leter etter opphavet sitt. Her møter han Sveve som hjelper han igjennom og imellom skogens mysterier.

Kategorier
Måne

«Æ vil ha blåbærskinn»

Dialogen i gruppa gir utgangspunktet for neste økt.

«Æ vil vær blåbær»

«Æ kler mæ ut, blåbær på kroppen»

«Æ vil ha blåbærskinn»

Hvordan er blåbæra som maling på stoffet?

Hvilken farge blir det?

Vi henter blåbær i en skål. Små fingre kjenner på bærene. Pekefinger og tommel klemmer blåbæra så den renner utover. Fingrene trykkes ned på stoffet og dras bortover. Det blir en strek.

Kategorier
Komet

Et mikroøyeblikks betydning

Når vi går på tur møter vi mange forskjellige vekster. Vi oppdager farger, struktur, mønster, ulikheter.

På turen i dag oppdaget et 4-åring denne tresoppen. «Se, den har skinn på sæ». Han fanger oppmerksomheten til pedagogene, som viser sin interesse for funnet. De setter seg ned, kjenner på «skinnet», tar bilde, vi zoomer inn. (Noe vi har gjort flere ganger i prosessen med strået). Det blir en samtale og noe felles, et mikroøyeblikk som som setter i gang noe verdifullt, noe ekte. For det må være ekte om en samtale skal føles god og meningsfull.

Hvorfor oppdager barnet disse detaljene i denne tresoppen?

Hvorfor er slike øyeblikk så viktig både for barn og voksne?

Dette handler jo om en tresopp, ikke strå som er gruppas fordypningsemne? Kan vi gi så mye oppmerksomhet til dette funnet?

Kan barnets funn og evne til å oppdage slike detaljer ha betydning for vår fordypning?

Står dette øyeblikket alene eller kan det sees i en større sammenheng?

Jobber vi i prosess kun når pedagogene er forberedt på det? Hva er å være forberedt?

En tresopp er faktisk en spennende vekst, med forskjellige farger. På den ene siden er det brune og hvite prikker…
…og på den andre siden er den grønn, med striper og faktisk «skinn» på.

Den ene pedagogen tok med seg dette øyeblikket til en klok kollega på en annen gruppe. Hun sier at dette er et øyeblikk som kommer av at barnet gjennom stråprosessen har trent blikket sitt, lært å oppdage de små detaljene i det som lever rundt oss. Han tar seg tid til å studere sitt funn, han går ikke bare forbi og tar det som en selvfølge. Han møter interesse fra både barn og voksne, noe vi vet gir næring til mer utforskning. Da tenker vi at vi snakker om hele hensikten med å jobbe i prosess.

Etter å ha lagt tresoppen litt til side,vandrer gutten videre på sin oppdagelsesferd og setter seg ned ved en stein fullt av vanndråper…