Kategori: Måne

I prosessen rundt tema trær tilrettelegger vi for lek og ulike aktiviteter. 3 åringen oppdager, stiller spørsmål , jakter, samler, tester nye erfaringer i fellesskap.

Hvem er jeg i dag? Hvem var jeg i går? hvem er jeg i morgen?  
Hvilke forventninger/holdninger har du som voksen til hvordan jeg er i dag?

Verdier, holdninger og menneskesyn blir skapt og utviklet i samspillet mellom mennesker. Mennesker vi møter i livet, er med på å forme oss. Vi blir påvirket, vi lærer av hverandre, og vi hermer etter de menneskene vi ser opp til eller ønsker å ligne. Denne prosessen kaller vi sosialisering, og den starter i det vi blir født.

Det å få en god start på dagen;
Det er ikke alltid like enkelt å ta avskjed en tidlig morgen, det som har skjedd i minuttene og timene før man kommer til barnehagen kan sette sitt preg på avskjeden. 

Dialogen mellom foreldre og barn er avgjørende for å få den gode starten. En kultur i gruppa der man sier hei til vennene sine er med på å gjøre at en selv også blir møtt med et hei. Et hei fra en venn kan være en inngang til en god start på dagen og et tiltak for at avskjeden går lettere. 

Når barna starter på ny gruppe blir det også nye rutiner. Avskjed kan skje på flere steder, ute ved bålet, i utestuen, ved gjerdet, inne der lek eller aktivitet har startet eller ved frokostbordet gjør at avskjeden gjøres ulikt. Hva trenger ditt barn i dag? Personalet er en støtte i avskjeden, men ikke den viktigste deltakeren. Å vende barna til hverandre eller å bli møtt av en venn er kanskje det aller fineste starten på dagen? 

Vi som foreldre ønsker ofte å overlevere beskjeder om hvordan starten har vært, og intensjonen er at dagen skal bli bedre av det. Men er det viktig for barnet at man formidler at man har stått opp med «feil bein»? Eller at i dag er jeg sur?
Er det beste for barnet at man tilrettelegger alt for at starten på dagen skal bli god? Skal barnet helt slippe motstand og få ta alle avgjørelser selv?
Hvem setter føringer for MIN dag, for hvordan jeg er/oppleves?

Å male på pinner har vært en fin hverdagsaktivitet på månegruppen den siste tiden. Vi opplever en stolthet i barna når det blir presentert i rommet. I leken blir pinnene brukt til å gi rosa kraft, spille på, og et åpent material.

Vi ønsker oss flere pinner fra familiene på ca 60cm til barnehagen. Etterhvert skal alle malte pinnene brukes ut til en installasjon.

«Det var en gang tre små griser som skulle bygge hvert sitt hus. Det første lille grisen bygget et hus gress. Den andre lille grisen bygget et hus av tre. Den tredje lille grisen bygget et hus av murstein. Den store ulven kom til den første lille grisen. -Slipp meg inn! Ellers puster og blåser jeg ned huset ditt! Den lille grisen ble redd og hoppet ut gjennom vinduet. Det var bra for ulven blåste ned huset hans. Den lille grisen sprang bort til broren sin trehuset. Ulven kom etter og skrek: -Slipp meg inn! Ellers puster og blåser jeg ned huset ditt! De to små grisene smatt ut gjennom bakdøra akkurat i tide før ulven blåste ned huset. Så sprang de bort til søsteren i mursteinshuset. -Slipp meg inn! hylte ulven. -Aldri! sa de tre små grisene.Ulven pustet og blåste, men han klarte IKKE å blåse ned mursteinshuset. Da krøp han ned gjennom skorsteinen i stedet. Men det skulle han ikke ha gjort…for i peisen brant det og over ilden stod det en gryte med kokende vann. Au,au,au! Ulven brant seg og løp hylende avsted. Og fra den dagen levde de tre små grisene lykkelige sammen i alle sine dager.»

I år har vi valgt oss å jobbe med tema «Trær». Med leire og tegning som sentrale verktøy.

Under andre studiedag fikk rommene skiftet «klær» og basis materialet vårt ble byttet med tema-materiale «Trær».

Vi har i tillegg tilrettelagt prosjektrommet med tegneark i ulike størrelser, fargeblyanter og fargekritt som er tiltenkt til tegning.

Samtidig har vi kjøpt inn tynne og tykke sprit-tusjer, og tykke tegneark. Som vi kan ta frem når vi ønsker å jobbe nærmere med tegning.

Hvor ofte skal vi jobbe med spritusjer?

Ofte nok til at vi klarer å se en progresjon i aktiviteten, men sjeldent nok til at det er spennende å holde på med det.

På studiedagen ble vi inspirert av Pål på Remidasenteret. Der fikk vi introdusert andre måter å tegne på papir. Pål hadde dekket gulvene på Sol og Stjerne med ulike gjenstander. Han ba oss om å prøve på blind-tegning. Der du må se på objektet du holder, mens du tegner på papiret uten å se hva du tegner på.

Hvilken aldersgruppe er denne aktivitet tiltenkt for? Alle, men på ulike måter.

Kan vi tilby samme aktivitet hos treåringen som hos fire/fem åringen?

Vi har troa på det kompetente barn og derfor mener vi at alle barn kan utforske tegning på ulike måter når vi legger tilrette for det.

Vi har sett at treåringene henter seg ofte ark og blyanter for å tegne. Noen ganger blir det tegnet streker eller andre figurer på arket. Andre ganger blir det skrevet noe på papir.

I dag fikk treåringen oppgave til å tegne rundt en gjenstand som ligger på papiret.

Når vi skal tilrettelegge for treåringer gjør vi oss noe tanker i forvei:

Hvor mange barn kan jobbe samtidig?

Hvordan støtter vi treåringen under prosessen?

Hva skal vi sett ord på?

Vi dekker bordet med natur materiell som vi har hentet fra boksene i rommet.

Barna er i rommet når pedagogen dekker på bordet. Pedagogen forteller litt om bruk av sprittusjer før vi starter. Vi ønsker ikke at tusjen skal være i fokus, men vi vil snakke rundt det nye verktøyet vi får prøve på i dag.

Barna blir utfordret å prøve på en ny måte å tegne på. Vi forteller de ikke hva de skal tegne, dette finner de ut selv eller sammen underveis.

Vi ønsker å introdusere flere måter å tegne på papiret.

Når barna har tegnet en stund, gir de utrykk for at de trenger mere materiale. Pedagogen utfordrer dem og henviser de til boka «Trær jeg har møtt»

Pinner blir stammen til et tre, eller kjevle. Konglene blir til hodet, osv.

Mens tre av barna jobber rundt det lange bordet som er dekket med papir, er det flere som går forbi. Noen stopper og ser på. Andre spør om de kan bli med.

I dag har vi prøvd på noe nytt. Vi har sett på nytt, har beundret oss, vært litt spente og nysgjerrige. Gledet oss over noe vi har tegnet og noe vi gleder oss til å prøve.

Vi henter oss inspirasjon fra boka «Trær jeg har møtt».