Årets karneval er torsdag 27. februar
Alle har et forhold til ordet karneval. Vi assosierer gjerne med de erfaringer og opplevelser vi selv har med karneval og vårt eget forhold til begrepet karneval. Dersom vi legger inn ordet karneval i søkemotoren på nett får vi opp at karneval opprinnelig var navn på ulike festlige aktiviteter i forkant av fasten. Gjennom mange år har vi på barnehagen bygd opp vår egen måte å markere og feire karneval på.
De siste årene har barnehagen hatt et overordnet tema for karnevalsperioden, et tema som flere ganger har vært noe annet enn temaet for resten av året. Det har vært tema som insekt, fugler, havet, royal, trær, gjenklanger, papir, mønster og urbefolkning. I år jobber gruppene på barnehagen med jord, kråka, blåbær, strå og løvetann. Det er naturlig å ta med disse temaene inn i prosessen mot karneval.
Før tenkte vi at karneval var ensbetydende med kostyme og det å kle seg ut. Men hva er egentlig et kostyme? Definisjonen sier at kostyme er en annen form for klesdrakt. Hva er det for oss, for ettåringen, og hva er det for femåringen? Kan kostyme være å holde i et papirfly? Kan kostyme være å stå oppå ei bru sammen med venner? Er det riktig av barnehagen å bruke ordet kostyme i forbindelse med karneval dersom det ikke innebærer noe man kler på seg? Vi tenker på barnet som mangfoldig og ønsker å møte barnet med respekt og verdighet. Ulik alder gir ulike forutsetninger og forståelser, og for noen er det kanskje nok å holde i noe som et kostyme, mens andre kanskje vil kle seg ut. Vi tar eierskap over ordet kostyme og gjør det til vårt eget. Vi gjør det til barnas ord og lar de ha føringen for hva som blir kostyme, en tilnærming basert på hva som passer alder, utvikling, interesser og prosessen.
Vi tar med oss ordene fra Loris Malaguzzi:
Vi trenger pedagoger som noen ganger er leder, noen ganger er scenograf, noen ganger sceneteppe og bakteppe, noen ganger sufflør. En pedagog som er både søt og streng, som er elektriker, som fordeler malingsspann og som til og med er publikum – publikum som betrakter, noen ganger klapper, noen ganger er taus, fylt av følelser, som noen ganger er skeptisk og andre ganger applauderer begeistret.
I tiden mot karnevalet ønsker vi å legge til rette for gode prosesser for lek, samspill. utforskning og læring. Dette ved å tilby et tema som beriker og utvider vår kunnskap og forståelse. Et barn har hundre språk, og barnas ulike uttrykksmåter kan gjøre at flere finner sin plass og funksjon i arbeidet med karnevalet. Vi vil at barna skal oppleve mening og kjenne seg betydningsfulle selv om de kanskje ikke vil kle seg ut, men finner aktiviteter og lek mer meningsfylt.
Rammeplan for barnehager sier:
Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.
Vi knytter arbeidet med prosessen mot karneval til barns medvirkning og vektlegger at barna skal ha eierskap til prosessen, dagen og kostymene.
Barna har ulike erfaringer med karneval i barnehagen. For oss er denne dagen en fest-dag fylt med glede, opptog, feiring, lek, musikk, servering av mat og drikke, aktiviteter. En dag barna selv føler at de eier og har vært med på å skape. Vi ønsker at dagen blir en markering av den prosessen vi er i og en dag der vi får delt prosessen vår med andre.
