På studiedagen samlet alle pedagogene på Planetringen-Vikhammeråsen barnehage på «verksted» rommet.
Rommet var dekket av ulike materialer. Materialer som kunne inspirerer, minnes oss om skyan.
«I lag kan vi begynne å skape felles rytme i vår nye», forteller Else Mette.
Fjærskyan, Haugskyan, Rukleskyan, Slørskyan, Lagskyan.
På Rukleskyan møtte pedagogene i rommet vårt for å reflektere, planlegge og gjøre.
Sammen skal vi skape identitet og forbindelser til gruppenavnet vårt. Pedagogene reflekterte over følgende spørsmål:
Hvordan gjør vi det?
Hvordan skaper vi miljøer, møteplasser som gjør oss oppmerksomme på skyene?
Det skal vises i rommet hvilke prosesseser vi er i.
«Rommet, stemningen, iscenesettelsen og materialet inviterer oss. Følelsen av å kjenne trivsel i et rom, et miljø som lokker deg til seg. Det rike rommet bygges opp i flere lag. Rommet må være funksjonelt til sitt bruk ut ifra hvem og hva det skal brukes til. Farger, lys, estetikk, kvalitet, system og basematerial er det første laget når vi skaper et rom. Foranderlighet og den materielle rikdommen i rommet, er et lag som bestandig er bevegelig hos oss. Et lag kan gi motstand eller inspirere til utforskning og motivere til selvstendighet. Fantasi og kreativitet og barns stemme blir det glitrende laget. I barnehagen kaller vi disse miljøene intelligente møteplasser eller rommets design. Er det ett sted som vender barna til hverandre og gir gode prosesser» står i husboka vår og i boka «Det skinner i juni sin pels».
Hvilket materialer kan minne oss om skyan?
Ull, bomull, tyll, hvit maling,…
På Rukleskya har pedagogene dekket på materialer som forrykker våre tanker om skyan. Hvordan vil barna oppdage de når de kommer inn?
Hvordan tilrettelegge møteplasser sånn at barna kan komme med sin kunnskap og teorier?
En projektor har ønsket god morgen til Rukleskyan denne uke og skapt stemning; en hvit tyll som henger fra taket har fått oss til å danse sammen; utskjærte skinnlapper inviterer oss til å hoppe etter hverandre; vi har sett en regnbue i de farger en skye på hylla har. Vi møter gjennom prossessen vi er i.
Barna forteller:
«Se, skyan!» sier en som kommer inn,
«æ har sett skyan som buldrer» tilføy en annen.
«Skyan gjemmer seg når sola kommer!» observerer ei.
«vi rekker ikke dem, vi må hoppe!» sier noen ute «vi må fly da!» forsetter en annen.
«Se skyen ligner på en drage! Og denne ligner på et skummelt troll!»
«Når skyene samles blir det regn!», sier ei jente. «Hvorfor tror du det, spør pedagogen». «Det har jeg lest på Peppa gris boka mi»
«Shhh,shhh» nynner en gutt når han holder skyen og beveger seg rundt.
Inspirert av Loris Malaguzzis hundrespråklighet, de kommende ukene vil vi ha fokus på de «hundre». Hundre måter å utrykker seg på. 100 måter å se skyan på, 100 måter og tolke de på.