Mens vi venter gjør oss klare.
Mens vi venter forbereder oss på det som skal komme.
Vi venter og vi gjør.
Vi dekker og vi henger.
Trær som henger opp, trær som henger, trær som henger opp ned.
En skog, snø, kjelker og pepperkaker.
Myke trær og harde trær.
Mens vi venter hører vi på musikk.. sangen av Pulverheksa spilles.. nå skjer det snart!
Men vent nå litt.. «det banket på døra»…..
Julekalenderen på Måne i år er boka om Pulverheksa og julenissen. Vi inviterer alle inn på Rakettrommet og frem til scenen. Pulverheksas sang kommer til å innlede stunden sunget av May Britt Andersen, og vi fortsetter med å lese boka. Vi skal i løpet av adventtiden bli kjent med ulike karakterer og med sine forskjellige personligheter og roller. Det gir oss muligheten til å reflektere sammen med barna.
Vi teller samtidig ned mot den 24.desember med juletrær som vi har trykt ut av leire.
Vi går over i en ny sesong i sandkassa. Barfrost , lite sand gir oss mulighet til å tenke nytt om området med sand.
Bladene som har ligget i bingen vår tas med inn og får ny drakt.
Vi dekker sandkassen med bladene, rota og andre tre-material som bidrar til kroppslige aktiviteter.
Materialet vi fikk hos Randi har ligget i bålpanne på rakettrommet en stund nå.
Vi iscenesetter materialet på nye måter for å skape nye tanker hos barna.
Hva ser du?
-«Jeg ser en krabbe»
-«Jeg ser en krokodille»
-«Jeg ser is»
-«Jeg ser tre»
Samtalene støtter det vi tenker om materialet. Vi ønsker å tilby materialet som er foranderlig og som kan skape nye meninger.
I dag dekker vi på bordet med små skåler fylt av ulike trematerialer. Barnåler, gule og grønne blader, bark, og kongler. All materiale er av tilhørighet til furutreet.
Pedagogene inviterte gruppa til å ta del i aktiviteten. De får tildelt hver sin bit av leire. Barna satt i gang med en gang å jobbe med leira.
Hvem er jeg, med mine ideer, fantasier og tanker i dette felleskapet?
Hva bidrar jeg med til fellesskapet nå?
Det foregår samtaler rundt bordet. Det er en harmonisk atmosfære når barna jobber med leire. De skifter ideer om hva de lager i takt med hendene som former leiren.
Tankene flytter seg fra hodet til fingertuppene. Hendene jobber med materialet og barna blir i ett med leire.
En møteplass med åtte individer med hver sin tanke, hver sin ide, hver sin tolkning blir til et stort felleskap, et rom der alle tankene kommer frem i et likeverdig miljø.
