For en tid tilbake tilrettelagte vi en møteplass med jordleire, pinner og dyr. Leiren har i takt med været endret seg. Kulden, vinden og frosten har gjort at leiren nå har blitt hard og vanskeligere å forme.
Idag hadde vi lyst til å jobbe videre med den harde leiren og tok frem hammer som verktøy. Vi fant også ut at vi kunne bruke tykke pinner til å hamre, knuse og knekke leiren i mindre biter.
Vi ønsker velkommen til bursdagsbarnet ute eller inne med flagg, bokstav og tall som symboliserer barnets navn og alder.
Når det er bursdag i barnehagen velger barna krone, lek og aktivitet. Bursdagssang og «raketter» er også med i feiring av dagen.
Personligheten avgjør hvordan dagen blir og det kan være stor forskjell på hva hovedpersonen ønsker. Noen kan ønske en tilnærmet «vanlig» dag, mens andre kan ønske noe mer. Barnet selv legger føringer. Noen vil på tur, noen vil ha en kjent lek. Andre vil ønske å uttrykke seg med dans, musikk, maling, tegning, sanke materialer, ake, bygge osv.
I dag ble SNØ tema i leken. Material og musikk i lekemiljø samler oss. Bursdagsbarna er hovedaktør i planlegging og forberedelser. Fellesskapet i feiringen er sentralt.
En hånd klemt hardt sammen, inni hulrommene av hånden kan vi skimte noe orange. Dette vekker vår nysgjerrighet. Et spor som fører oss sammen ned til nypebusken.
Engasjerte 3 åringer deler med hverandre, vi står sammen rundt busken. Sammen, men med veldig ulike tanker, ulike erfaringer, ulikt blikk og ulike perspektiver. De deler med hverandre; «busk eller tre» « torner eller pigger». Enigheten er stor i at det er nyper. Det deles erfaringer på hvordan de kan plukke nyper «æ drar sånn» «det stikk når æ kjæm borti piggan» «det blir blod».
Lytting en empatisk inngang til å bli bedre kjent. Lytting er å anerkjenne verdien av ulik kompetanse. Det å sette seg selv på vent for å ønske noen andre sine tanker velkommen inn.
Vi ønsker å bygge et mangfold av ulikheter hvor vi samtidig kjenner på at det jeg sier har en verdi og blir anerkjent i felleskapet. Den enes tanker eller den andres handlinger fører oss kanskje inn på en ny tanke eller en ny handling.
Leiren som vi tidligere har jobbet med har begynt å bli tørr.
Pedagogen har forberedt små sylinder former av leire og latt dem tørke.
Bordet er dekket med plastikk bokser og små rasper.
Vi ønsker å bearbeide leiren, ved å raspe tørket leire gir vi muligheten for å oppdage leirens egenskaper.
Barna henter seg raspen og begynner og lage små bevegelser ved å gni den tørre leire opp og ned.
Det kommer støv av leiren.
Hva skjer med støvet hvis vi tilfører vann?
Vi pedagogene merker en rolig, avslappende stemning i rommet. Barna jobber fokusert med oppgaven sin. Det kan virke nesten som meditasjon for noen. De kjenner på «støvet».
Tipien vår begynner å ta form. En pågående prosess under stadig arbeid og som har plass til mange.
Vi vil takke familiene som har bidratt i denne prosessen.
