I morgen er dagen her som vi har gledet oss til så lenge. Kostymene av papir som vi har jobbet med i det siste er ferdig. Vi har spilt inn lyden av vårt papir som vi skal bruke i paraden. Festpinner med papir og å bake kake er dagens prosjekt.
Noen få har pratet om å gå inn i en rolle mens de fleste har vært opptatt av fargesettingen, form, mengde eller lyd på kostymene. Det åpne kostymet kan endre sin funksjon i løpet av dagen utifra hva barna leker.
Åpne materialer som rør og klosser inspirerer til å bygge en seng i den størrelsen og fasongen barna trenger. Ei seng til en kanin, ei seng til et menneske.
I det siste har vi på Månegruppa merket at barnas møter med omverden har ført til ny lek og nye ord. Hvordan kan vi hjelpe barna å finne svar i de nye møtene? Å finne forskjellen på rett og galt og å si fra når en venn trenger å finne retningen. Det kan kreve mot å si i fra.
Hvordan kan vi som voksne hjemme og i barnehagen møte dette?
I takt med utviklingen og nysgjerrigheten møter barna omverden. Det kan innebære medie- og spillverden, musikk og nye mennesker. Barna oppdager nye ord, handlinger og ideer. Disse nye oppdagelsene skaper nysgjerrighet. De kan inspirere til ny lek og nytt språk. Å teste ut dette er også en del av danningen og barna ønsker ofte å finne mening og svar.
I medieverden kan enkelte karakterer være tilsynelatende enten snill eller slem, mens det egentlig finnes flere nyanser i karakteren. I det siste har vi opplevd at tre-fire-åringen bare kan gripe én av disse og trenge hjelp til nyansering og å se flere nivå av karakteren. Om man går dypere inn i karakteren kan man se at karakterene har flere lag. Elsa er kanskje søt, men hun er også tøff, har krefter og liker å være ute i kulda. Spiderman er tøff og sterk. Men ser vi nærmere på karakteren sammen med barna, så er han også beskyttende, smidig og lydløs.
Hvilke impulser er gode å ta med til barnehagen? Og hvilke impulser fører til noe mindre godt? Jo flere perspektiver, jo rikere blir leken. Noen ganger kan det være nødvendig å hente frem det actionfylte i leken. Mens andre ganger trengs det gode og varsomme. Ord og begrep som «ødelegge», «dum», «urettferdig» kan hos noen skape usikkerhet.
Hvordan møter vi barns uttrykk etter nye erfaringer og påvirkninger? Hvordan kjennes det ut for en venn når et nytt begrep eller en ukjent lek introduseres? Forstår de innholdet av det de sier? Hvilke konsekvenser kan dette få for gruppa? Er dette en måte å styre leken på?
Kanskje må vi sammen med barnet bryte ned ord, for å forstå? Kanskje må vi mentalisere sammen for å sette oss inn i hodet på den andre? Kanskje må vi sammen forsøke å se alvoret i dette? Handler det om å ta barnet på alvor? Er dette noe barnet kan bestemme selv? Hvordan er vi voksne gode rollemodeller? Vi tenker at hverdagssamtalen er viktig. Vi tenker at det er i den vanskelige samtalen vi som voksne må være vårt mandat bevisst og følge opp. Samarbeidet med barnehage og hjem er særdeles viktig. Hvordan veilede slik at alle blir respektert og blir inkluderende? Hvordan finne hensiktsmessige og gode strategier for samspill med andre?
«Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess.» Schjelderup
Kostyme hører til på karneval. Hvordan kan vi lage kostymer av papir? Pedagogene forbereder «en base» som barna senere skal sette sitt preg på. Ved å teste ut forskjellige papirkvaliteter og løsninger for så å invitere barna inn, blir prosessen kanskje bedre for både barna og pedagogene.
Et skjørt og en kappe av kvitteringspapir blir sydd.
En av pedagogene kommer for å vise frem skjørtet til de små og store vennene.
«Æ vil lag sånn!»
«Æ ska lag kostyme av papir æ»
«Sigrid snurra papir rundt og rundt»
Små venner som er engasjert
I neste uke tar vi med symaskinen på avdelingen for å sy sammen. Noen har allerede planene klare.
I arbeidet med tegningene jobber vi på en ny måte. Vi prøver å visualisere barnas tanker og stemme gjennom dialog, skriftspråk og tegninger. Det er nytt for Månegruppa å jobbe med tekst. I planarbeidet stiller vi pedagoger spørsmål om hvordan vi skal skrive slik at det blir interessant til barna. Og at de kan kjenne igjen, bli nysgjerrig. Vi ønsker at tekst og bilde skal gjøre barna kompetent med tanke på formidling til foreldre, venner og andre som passerer forbi.
Strukturen i dette arbeidet kan variere. Noen ganger kommer barna til og forteller spontant. Andre ganger inviterer vi til arbeidsmøte. For noen er det en lek der handlingen kommer naturlig. Mens for andre kan et spørsmål være en støtte. Noen kan ha mye å fortelle, mens andre har mindre å fortelle. En hundrespråklighet. Noen leker seg frem til handlingen, mens andre blir praktiske i møte med handlingen. Noen er opptatt av historien, noen av tegningen. Andre vil se på. Alle er like viktige og bidrar ulikt ut i fra hvem de er og hva de synes er interessant.
Barna reflekterer og kommer frem til nye ideer. Handlingen vokser mens vi skriver fortellingen. Mangler det en trampoline? Har jeg glemt å tegne meg selv? Tilbake til arbeidsbordet..
