På Stjerne har vi et fast basematerial som er tiltenkt ettåringen. I år har vi tilført material som skaper lyd og dette skinner litt sterkere i rommet akkurat nå. Når vi flytter rundt på det faste materialet og lager nye lekemiljø, oppstår det nye møter mellom barn- material, barn- barn og barn- pedagoger.
«Barn leker først og fremst fordi det er spennende og meningsfylt, samtidig som det er barnas viktigste arena for læring. I leken leker de ut følelser, bearbeider inntrykk og håndterer konflikter. De samarbeider, skaper relasjoner, bruker kreativiteten og fantasien sin. For barna er leken indremotivert og et av barnas hundre språk.» (Årsplan for Planetringen barnehage)
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
Trommer i en lang rekke på kjøkkenbordet. Fire små barnehender griper tak i trommestikker og pinner og begynner å tromme på hver sin side av bordet. Lyden sprer seg i rommet, de ser på hverandre og møtes rundt samme tromme. Sammen fyller de rommet med lyd.
Barna på stjerne har tegnet på papirrull som en aktivitet i høst. Vi har observert at 1 åringen også har vært nysgjerrig på selve papiret. Å gå på, sitte på, slå på og sprelle med føttene mot pairet har laget lyder i rommet.
Etter disse observasjonene tilrettelegger vi med gråpapir for utforskning.
På foreldremøtet i går pratet Per om delaktighet. Det å være en del av noe. En del som mangler hvis den er borte.
Hver dag og i mange situasjoner jobber vi mot å løfter forståelsen av å være en del av vår gruppe og alle «deler» er viktig.
Hendelsene skjer i lek, prosess og hverdagshendelser. Under er noen eksempler på hverdagshendelser som gjenspeiles på stjerne nå om dagen.
Å dele ut matpakkene til vennene sine er et oppdrag 1 åringene på stjerne liker godt.Barna er aktiv og delaktig. De mestrer den praktiske delen men like så viktig er forbindelsen mellom barna.
Å forsterke situasjoner som vender barna til hverandre er en del av vår arbeidsmåte. I garderoben benevner pedagogene at en venn strever med å ta opp borrelåsen på tøffelen. «Kan du hjelpe?». Når en venn mister balansen og faller kan dialogen være «hvem kan strekke ut hånden for å hjelpe?».
I hverdagssituasjoner skapes koblinger igjennom delaktighet, bevissthet og dialog.
