Vi ønsker oss fem pinner i størrelse 30-40 cm uten bark. Vi planlegger å lage en installasjon i vårt pågående prosjekt. Familiene inviteres til «pinnejakt» i skogen, nærmiljøet eller i fjære. Under to måltidet i dag har vi pratet om oppgaven.
Hvordan starter vi et prosessarbeid?
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess.
Læring skjer gjennom undring og refleksjon.
Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).
Lekemiljøet trenger figurer til rolleleken. Vi inviterer derfor familiene til spikking av trefigurer. Dette er ikke en spikkekonkurranse! Barnas fantasi setter figurene i roller, så de kan være åpne slik at de kan bli til hva som helst i leken, eller mer definerte og tydelige i formen.
Vi har spikkekniver til utlån hvis noen trenger og vi har svipenner om noen vil bruke det. Alle får et likt emne som er saget til for å passe inn i ei barnehånd og være stødig nok til å kunne stå og skinne på hylla på rakettrommet.
Barna kommer samtidig til å bli kjent med materialet tre ved å spikke sine egne figurer. På denne måten vil vi oppdage ulikheten i lagene i treverket, ulike treslag sin mykhet og hardhet, hvordan treet responderer og gir motstand til kniven og hvordan det lukter og føles.
Vi gleder oss til å se familiene sin hundrespråklighet og møte våre nye unike lekefigurer!
I år har vi valgt oss å jobbe med tema «Trær». Med leire og tegning som sentrale verktøy.
Under andre studiedag fikk rommene skiftet «klær» og basis materialet vårt ble byttet med tema-materiale «Trær».
Vi har i tillegg tilrettelagt prosjektrommet med tegneark i ulike størrelser, fargeblyanter og fargekritt som er tiltenkt til tegning.
Samtidig har vi kjøpt inn tynne og tykke sprit-tusjer, og tykke tegneark. Som vi kan ta frem når vi ønsker å jobbe nærmere med tegning.
Hvor ofte skal vi jobbe med spritusjer?
Ofte nok til at vi klarer å se en progresjon i aktiviteten, men sjeldent nok til at det er spennende å holde på med det.
På studiedagen ble vi inspirert av Pål på Remidasenteret. Der fikk vi introdusert andre måter å tegne på papir. Pål hadde dekket gulvene på Sol og Stjerne med ulike gjenstander. Han ba oss om å prøve på blind-tegning. Der du må se på objektet du holder, mens du tegner på papiret uten å se hva du tegner på.
Hvilken aldersgruppe er denne aktivitet tiltenkt for? Alle, men på ulike måter.
Kan vi tilby samme aktivitet hos treåringen som hos fire/fem åringen?
Vi har troa på det kompetente barn og derfor mener vi at alle barn kan utforske tegning på ulike måter når vi legger tilrette for det.
Vi har sett at treåringene henter seg ofte ark og blyanter for å tegne. Noen ganger blir det tegnet streker eller andre figurer på arket. Andre ganger blir det skrevet noe på papir.
I dag fikk treåringen oppgave til å tegne rundt en gjenstand som ligger på papiret.
Når vi skal tilrettelegge for treåringer gjør vi oss noe tanker i forvei:
Hvor mange barn kan jobbe samtidig?
Hvordan støtter vi treåringen under prosessen?
Hva skal vi sett ord på?
Vi dekker bordet med natur materiell som vi har hentet fra boksene i rommet.
Barna er i rommet når pedagogen dekker på bordet. Pedagogen forteller litt om bruk av sprittusjer før vi starter. Vi ønsker ikke at tusjen skal være i fokus, men vi vil snakke rundt det nye verktøyet vi får prøve på i dag.
Barna blir utfordret å prøve på en ny måte å tegne på. Vi forteller de ikke hva de skal tegne, dette finner de ut selv eller sammen underveis.
Vi ønsker å introdusere flere måter å tegne på papiret.
Når barna har tegnet en stund, gir de utrykk for at de trenger mere materiale. Pedagogen utfordrer dem og henviser de til boka «Trær jeg har møtt»
Pinner blir stammen til et tre, eller kjevle. Konglene blir til hodet, osv.
Mens tre av barna jobber rundt det lange bordet som er dekket med papir, er det flere som går forbi. Noen stopper og ser på. Andre spør om de kan bli med.
I dag har vi prøvd på noe nytt. Vi har sett på nytt, har beundret oss, vært litt spente og nysgjerrige. Gledet oss over noe vi har tegnet og noe vi gleder oss til å prøve.
Vi henter oss inspirasjon fra boka «Trær jeg har møtt».
