Kategori: Måne

Når det er adventsstund på Månegruppa møtes vi på tømmerstokkene på rakettrommet. Pulverheksas sang innleder stunden sunget av May Britt Andersen. Diktet Advent av Inger Hagerup er også et fast innslag.

Advent

av: Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned

For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor

Et kapittel av pulverheksa leses hver dag. Gårsdagensdagens kapittel førte oss til samtalen rundt Nissen. Småtrollene var redd for nissen. Flere av 3 åringene delte sine erfaringer rundt nissen «jeg er også redd nissen», «jeg blir beskjeden», «jeg er ikke redd nissen».

Andre tradisjonelle eventyr kan også bli tatt frem i adventstiden. I går ble vi kjent med pepperkakegutten.

I dag lager vi lekematerialer til morgendagen. Vi fyller vann i papp-beger og i melkekartonger. Papir vi har laget selv av makuleringspapir og dopapir, blir til pynt i beger og kartonger. Kuldeperioden gir oss nye tanker og materialer.

Det er vinter, -10 viser gradestokken. Etter frokosten er det aktivitet i akebakken. Vi erfarer at leken i vinterlandskapet er annerledes enn andre årstider. Fruktmåltidet inntar vi i garderoben, vi får også varmet oss denne stunden.

En tur på Leistad-jordene gir både utfordringer og gleder. Vi møter en traktor, dyp snø, frosne vannpytter, og noen blir fascinert av isen. Noen kjenner på det kalde i ansiktet. Andre kjenner at de blir slitne av å gå på gresset over jordet. Noen ser den fine himmelen.

«Jeg er kald på fingrene », sier ett av barna. «jeg er ikke kald» sier en annen.

Barna opplever hvilke klær som funker til ulike typer vær. Om sommeren er vi varm, på vinteren kanskje kald. Det er en erfaring og det å kjenne på sånt er fint og nødvendig. Å kjenne at det er kaldt, varmt, vått eller glatt.

Bevegelse er nøkkelen om vinteren og sammen og i samtaler finner vi måter å møte vinteren på. Vi ser stjernene, månen, det knaker i snøen. Sammen oppdager vi at vinteren er fin.

Over en periode har vi utforsket forskjellig papir sammen med vann/maling. Silkepapir, farget papir, makuleringspapir og dopapir. Alt dette er papirtyper som har forandret form og blitt til papirmasse.

Makuleringspapir ga mer motstand enn dopapiret. Noe er mer oppløselig enn annet. Noe ga fra seg farge, mens annet papir ble tilført farge av barna.

«Å holde på»: røre, blande, tømme, klemme, mose.

Noen vil bruke hendene som redskap. Andre vi hamre og stappe. Papiret har blitt bearbeidet på ulike måter. Noe har blitt formet, rullet utover, klappet flatt.

Redskapene de bruker varierer og kan være hender, rørepinne, rulle eller sil.

De utforsker blandingsforhold og det å klemme ut vann.

Papirmassen har blitt et materiale på lik linje som blåleire og maling. En skapende og sanselig masse som forandres ut i fra konsistensen, som kan endres hver dag.

Noe felles, et samlingspunkt med rom for den frie tanken. En møteplass med nok til flere. Det blir et fellesskap. En fin måte å få erfaring med papiret på. For å bli kjent med og forstå kvaliteten til papiret. Et tilgjengelig materiale som de selv finner frem.

Dokumentasjonene vi har viser at barna blir vendt til hverandre gjennom papirmassen. Hvordan kan vi bruke disse erfaringene og dokumentasjonene inn mot advent?