Det er frokost på barnehagen, rundt bordet er det også forberedelser til neste måltid. En appelsin er delt i to, mange nysgjerrige blikk søker den. En hånd som klemmer hardt, juicen drypper fra appelsinen ned i muggen. Små glass fylles med en liten smaksprøve. Men vi må vente…
Måltidet på Månegruppa har mange nyanser. Fellesskap, samtale, takknemlighet, kjente smaker, konsistens, lukt, surt, søtt, salt, sterkt, umami, rester, nye smaker, noen gleder oss, dekke på, rydde etter oss, hvor kommer maten fra? Hva heter de ulike smakene? hva er godt? Hva må jeg øve på? Hva er bra for kroppen? Hva kan jeg spare eller kaste?
Neste måltiden vår er lunsj. Vi går inn på kjøkkenet. Der blir vi møt av et bord dekt med mange farger.
Hva spiser vi i dag?
Blikket peker mot det oransje farge..
«Æ vil ha sånn» sier noen.
«Hva er sånn??» «er det noen som vet hva det grønne heter?» spør pedagogen.
På bordet står det linsersalat, bønner, paprika, agurk, raspet gulrøtter og fiskegrateng.
«Kan jeg få?» «Kan du sende meg» «mmm, det smaker godt» «det var en ny smak»
Vi er opptatt av at barna skal få servert sunn og variert mat i barnehagen. Hos oss har vi en veksling på å ha med matpakke fra hjemmet og få servert fra barnehagen.
Mandag og fredag er «matpakkedag». Da må barna ha med matpakke til alle måltider i barnehagen; lunsj og to-mat. For de som spiser frokost i barnehagen må denne bringes med hver dag. Hver dag serveres et minimåltid på alle gruppene, ca kl. 0900 – da får barna frukt og grønnsaker. Tirsdag, onsdag og torsdag serveres det lunsj og to – måltid fra barnehagen.
SURT, SALT, SØTT, BITTERT, UMAMI
Vi har smakene salt, søtt, bittert og umami. I barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette? På Planetringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.
Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet. Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.
På barnehagen prøver vi å ha dialog med foreldrene når det gjelder matpakke og matmengde til hvert enkelt barn. Når vi vet at det kastes tonnevis av mat, syns vi dette er viktig.
I rammeplanen likestilles kropp. bevegelse, mat og helse. Det kan være både krevende og utfordrende å lære seg noe nytt, som for eksempel å lære seg å gå eller klatre i trær. Å lære seg å smake på noe nytt og lære seg å like nye smaker kan sidestilles. Man må prøve flere ganger før en mestrer, får til og liker det som er nytt. Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat.
En god matkultur er næringsrik mat, tradisjoner, smaker, dialog, glede, læring, venner og stemning.
Ukemeny
Mandag:
Matpakkedag
Tirsdag:
Havregrøt med varierende tilbehør som kokos, mandler, kanel, honning, rosiner, banan,epler, pærer, gresskarkjerner og en saltpinne i ny og ned.
Onsdag:
Valgfritt tilbehør av fargerike grønnsaker, belgfrukter, ris, couscous, poteter eller pasta med et varmt innslag av fiskekaker, falaffel , karbonader, fiskepinner og fiskegrateng.
Torsdag:
Brødmåltid med varierende pålegg som hvitost, tomat, brunost, agurk, egg, kalkunskinke , paprika, salat, morrpølse, kaviar, makrell, postei, hummus, smøreost og oliven.
Fredag:
Matpakkedag
Frokost bringer familiene med fra hjemmet. Barnehagen serverer fruktmåltidet ca kl. 09.00 hver dag og et lettmåltid ca kl 14.00 tirsdag, onsdag og torsdag
I vår satte vi potet i plantekassene våre. Nå har mange poteter blitt store og fine, så nå ville vi smake. Det vil passe bra til fiskegratengen idag. Vi fant noen store og noen bitte små babypoteter.
I dag serverte vi salat, gulrot, agurk, hjemmelaget dressing og agurmix som tilbehør til karbonade og hamburgerbrød. I barnehagen prøver vi å tilrettelegge for variasjon i måltidene. Både med tanke på næringsstoffer, matglede og et bærekraftig måltid. Det å presentere noe nytt skaper ofte et spennende måltid. Noen blir nysgjerrig mens andre mer skeptisk. Vi jobber oss igjennom måltidet. Hva mener vi med det?
Agurkmixen og dressingen ble møtt med skeptisk blikk av enkelte. Men når én tør å smake og forteller at det smaker godt, ser vi en smitte-effekt. «Æ like agurkmix!» sier en av vennene. Dette blir en invitasjon til de andre og en oppmuntring til å smake. Noen dypper gulrot og agurk i mixen og dressingen. Før de senere vil ta mix og dressing på skiva. Det blir en samtale rundt maten. Hva er det laget av? Hvordan ser det ut? Hvordan er konsistensen? Er det salt, surt? Skal jeg ha det oppå brødet eller ved siden av?
Matpakken kan også være en fin plass å få nye smaker. En ny grønnsak eller frukt, en annen type yoghurt eller ei halv skive med annet type pålegg enn forventet kan åpne for nye smaker. En annen variant av leverpostei enn det man er vant til kan være en inngang til å erfare og like nye smaker. Barna kan i en annen setting få impulser til å smake nytt, og det som ikke fungerer hjemme kan funke i barnehagen – og motsatt. Kanskje er det disse små endringene og nyansene som utvider variasjonen i måltidet og smakene.
Lunsjen fra brød & sånt er en overraskelse to ganger i uken i barnehagen. Slik kan det også være når en venn inviterer hjem til middag, når en skal i selskap eller på restaurant. Men med tid, øvelse, støtte, variasjon og hjelp fra venner, personal/foreldre oppdager barna nye smaker og element i måltidet. Det handler ikke bare om å få mat og bli mett. Det handler om å møte nye smaker og sosiale lag.
