En venn kom til barnehagen med 12 egg fra sin høner som hun har hjemme. Hva skal vi gjøre med eggene? Samtalen går rundt fruktmåltidet. Det er enighet om at vi skal koke de. 14-måltidet starter med å renske sitt eget egg som blir dagens lettmåltid sammen med et knekkebrød med morrpølse, sukkererter og tomater.
Tusen takk for de gode eggene.
Denne uken har været variert mellom vind, regn, sludd, snø og sol. Det er mandagsmorgen, lysene i utestua er tent og vinden uler utenfor. Samtalen inne i utestua handler om regnet som plutselig er blitt til snø, kråka som flyr i vindkastene og furutrær som beveger seg dansende i den kraftige vinden. Samtalen løfter barnas undring og forståelsen av værfenomen.
Den påfølgende leken gjør at noen av barna stiller seg på rekke med armene ute, og lar vinden møte kroppene deres. Mens andre beskytter seg for været. Mye vær gir barna erfaring med kraft, styrke og energi.
I dag dekker vi på til restaurant. På bildene vises en rollelek, samspill og erfaringer med materialer. Men vi trenger også dager der vi kjenner hva vinden gjør med kroppen når vi runder hushjørnet.
I barnehagen tenker vi at været er en god læringsarena. Det er fint å få erfaringer med vind, sol og regn som energikilde.
En lunge med skog ligger i midten mellom åkrene. På denne tiden av året kan vi gå på åkeren. De fleste springer over åkeren i dag. Vi stopper opp for å avtale hvor vi skal gå videre. Traktorveien frister så vi følger den før E kommer med forslaget som fører oss inn i skogen. I skogen et det en sti, vi går i rekke etter hverandre. Vi kan høre dialogen mellom de som går først i rekka «ska vi gå hær?» «nei, vi må gå på stien» de nikker samstemt så fører de oss videre på stien. Pedagogene reflekterer over barna som blir enig om hvor de går og vår rolle. Det er fint å veksle mellom hvem som går først.
«vi har gått rundt»
De fleste lekene våre kaller vi materialer. De åpne materialene ligger sortert i blanke bokser. Det kan være gjenbruk, håndlaget, kjøpt, noe vi har fått. Det vi ønsker med materialet er at det skal være nok i hver boks, nok til en møteplass. Vi opplever at barna får en annen opplevelse av materialer når det er flere av hver sort. Noe av materialet er kanskje kjent fra hjemmet, men det kan være presentert på en annen måte her i barnehagen.
Barna forandrer bruken av materialene fra dag til dag, stund til stund. Ut i fra hva som er interessant og hva de trenger i leken.
Vi opplever at det er mestring ved å sortere og godt å sette materialene i system. Rett gjenstand på rett plass. Erfaring med mengde materiale og mengde sortering etterpå. Motstand kan vi også kjenne på og det kan være krevende. En støtte i dette arbeidet kan være fargene og systemet i hylla. Det vender oss til hverandre, og vi motiverer hverandre.
«Æ rydde glassperlan, ka rydde du da?»
Samhandling og fordeling av oppgaver. En møteplass å hente materiale. En møteplass å bruke materiale. En møteplass å sortere materiale.
Vi reflekterer over ordet «ryddetid». Er ryddetid et tidsriktig begrep? Er det positivt eller negativt? Er økta en straff for alt man har brukt i leken? Eller kan vi se på dette som en samhandlende aktivitet også? Å ordne opp til neste gjest eller gruppe kommer inn. Dekke på, iscenesette, designe.
Vann, sand, steiner, skjell, hvaler, fisker og pingviner blir et miljø for lek og fellesskap.
