Når to barnehager blir til en.
Hver onsdag får vi besøk av treåringene fra Blomsterenga, som er en avdeling på det andre huset. Fra august skal vi være sammen hver dag. Vi forbereder oss gjennom samtalen. Vi skal få besøk…Hvordan kan vi ta imot dem? Husker dere hva de heter? Hvilken frukt skal vi servere? Hva tror dere de liker å leke? Hva kan vi vise frem i rommet?
Nysgjerrige blikk fra de fem barna fra Blomsterenga studerer nøye solrommet når de kommer inn første gangen: kråka vår som henger og flyr over oss, bokstavene som er spredt rundt, farger og materialer, bildene av kråka på veggen… og plutselig møter de blikkene våre. Vi studerer hverandre. Vi tar oss tid og vi omfavner stillhet. Øyne møtes, tankene vrimler. Vi smiler til hverandre.
Så samles vi på bjelkene. Vi introduserer navnene våre og vi synger «blomster små» til hvert barn: det gir oss anledning til å hilse på, vi ser på alle, hører stemmene og husker navnene. Noen trenger å sitte på fanget til en kjent voksen, mens andre prater med de nye vennene for å fortelle at vi har skjært opp frukt til dem. Vi møtes med forventning og glede.
Etterpå møtes vi rundt to bord dekket til leire aktivitet, og vi inviterer Blomsterenga til å lage kråkereiret sammen med oss. Det blir rikt av nye detaljer. Vi sitter ved siden av de nye vennene og gjennom leken blir vi kjent og inspirert av hverandre, vi snakker sammen og deler tanker.
Uken etter gleder vi oss til å ha besøk igjen, og vi venter på våre fem nye venner ved porten ute. Smilene våre ønsker dem velkommen tilbake. Når vi går ut etter fruktmåltidet, samler vi oss rundt fargerike baljer fyllt med vann og mange spennende materialer. Her får vi sjans til å leke nært med de nye vennene. Vi deler, gleder og føler oss tryggere. Selv om uteområdet kan være stort, møtes vi igjen og igjen gjennom lek: vi balanserer sammen på brua, vi sender ringer ned bakken, vi pynter veggen med materialer…
Vi gleder oss til onsdagene som kommer.
