Et trinn opp!
I barnehagen merker vi at gjengen vår går fra småbarn mot storbarn.
I det siste har vi prøvd både utestart og gått ut tidligere enn vi pleier. Noen begeistres over noe nytt, mens andre trenger tid. Å ruske i rutiner krever ikke bare noe av barnet, men hele laget rundt, både personalet og foreldre. Å variere i rutiner er bra for barnet, det er en styrke å lære seg å tåle det uventede.
I leken prater vi om hva nei eller stopp betyr. Leken forandrer seg og blir mer mangfoldig og kompleks nå. Det samme gjør forståelsen og språket. Relasjoner mellom oss testes mange ganger om dagen. Det jeg likte/ tålte i går kan være annerledes i dag.
Barnehagedagen byr også på en del overgangssituasjoner som krever noe annet av oss. I en overgangssituasjon må vi ta hensyn til hverandre, vi må følge planen i gruppa selv om vi noen ganger kunne tenkt oss noe annet. Vi kjenner oftere på vekslingen mellom når jeg kan bestemme og når må jeg bli med på det fellesskapet ønsker/ har bestemt. Vi må tilpasse oss mer og mer. Når må jeg forte meg? Når må jeg vente? Når trenger en venn hjelp? Når er det min tur? Sammen lærer vi mye om hverandre og om oss selv.
