Døra åpnes. På gulvet ligger et hav av makuleringspapir i mange sterke farger. Blikket dras mot fargene og de tre ettåringene som kommer inn i rommet går bort til papiret. Et av barna legger seg ned oppå papiret, strekker hendene fram gjennom papiret og drar det med ut til sidene. Det kan se ut som om han svømmer i papir. Han kikker på hånden sin. Det har satt seg fast papir inne i hånden hans. Han børster det bort og gjentar bevegelsene en gang til. Han reiser seg opp og de tre barna som nå står vendt mot hverandre, ser på hverandre en kort stund før de bøyer seg ned og fortsetter å utforske papiret.
Da vi møttes etter jul, brukte vi tid til å reflektere sammen over de prosessene vi har vært gjennom i løpet av høsten, før vi tok et valg om veien videre. Vi ønsker å fortsette utforskingen av makuleringspapiret sammen med ettåringene. Vi vil at papiret skal bli en møteplass for fellesskap, opplevelser, utforskning, lek og læring. Papiret er både magisk, utfordrende og ikke minst samlende. Ettåringen liker gjentakelser og de utforsker papiret med kroppen og sansene igjen og igjen og igjen. «Barn er kroppslig til stede i rommet og i tiden. De er i nå-et ikke i fremtiden, ikke i fortiden, men i øyeblikket. De eksisterer i verden med kroppene sine her og nå» (Kjær, 2019, Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s.20)
