Vi lever i en verden omgitt av teknologi. Teknologien har blitt en integrert del av livene våre. Den kan finnes i nesten alle aspekter. Fra måten vi kommuniserer på, til hvordan vi jobber og holder oss underholdt.
Teknologien er her for å bli.
Hvordan kan vi fremme teknologien sin positive sider?
Hvordan kan digital verktøy være til støtte i det pedagogiske arbeidet?
En julefortelling skrevet av AI for oss i
Ugletårnet:
Julehistorien i Ugletårnet
Det var en klar desembermorgen i Ugletårnet, og snøen lå som et teppe over bakken. Ute i lekeplassen kunne man høre latter og glade rop fra barna. Zoi og Henrik, de to pedagogene, var i full gang med å forberede julefeiringen. I dag skulle de lage julepynt, men de visste ikke at en rampenisse hadde sneket seg inn i tårnet for å lage litt ekstra liv og røre.
“Jeg tror vi trenger mer glitter!” ropte A entusiastisk, mens hun strødde det over et papir som allerede var dekket av lim.
“Pass på at glitteret ikke havner i øynene på R,” flirte C, som visste at R alltid var klar for å lage et lite kaos.
“Jeg skal bare lage et juletre av papp,” sa D og begynte å klippe ut en trekant, men før han visste ordet av det, hadde rampenissen, som het Nisse-Nils, fått tak i limflasken og sprutet lim over hele bordet.
“Se her!” ropte E og kastet seg over limflasken. “Nå blir det skikkelig klissete!”
“Å nei!” utbrøt E, som nettopp hadde fått lim på håret. “Se hva Nisse-Nils har gjort!”
Nisse-Nils lo så høyt at han nesten falt av hyllen der han hadde gjemt seg. “Ikke bekymre deg, E! Det er bare litt julekaos! Det er tross alt desember!”
LS og L, som hadde sett alt som skjedde, begynte å hviske til hverandre. “Tror du vi får besøk av Julenissen?” spurte LS. “Eller kanskje han er her allerede?”
“Jeg hørte at han har med seg reinsdyrene sine!” svarte L med store øyne.
“Reinsdyr?!” ropte IJ, og alle barna ble stille. De kunne nesten se for seg de små, søte reinsdyrene som spratt rundt i snøen.
PS, som alltid hadde de beste ideene, foreslo: “La oss lage en stor snømann ute, så kan vi tilkalle reinsdyrene!” Barna ble enige, og de stormet ut i snøen for å bygge den største snømannen Ugletårnet noen gang hadde sett.
Mens de bygget, kom Nisse-Nils på en plan. “Hvis jeg lager litt julestemning, kan jeg kanskje tilkalle Julenissen!” tenkte han. Han begynte å riste på en magisk sekk han hadde med seg, og plutselig dukket det opp pynt, lys, og en stor boks med pepperkaker.
R, som alltid var litt av en eventyrer, foreslo: “La oss ha en pepperkakekonkurranse! Den som lager den beste pepperkakehuset, får være Julenissens hjelper!”
S og P var raske til å ta utfordringen, og de begynte å bygge. Nisse-Nils, som hadde fått mer og mer julestemning, bestemte seg for å bli med. Han hjalp dem med å lime sammen pepperkakene, men han klarte alltid å putte litt ekstra godteri oppi limen, så det ble en merkelig blanding av pepperkake og søtsaker.
“Se på den snømannen!” ropte L plutselig. “Den er større enn alle sammen!” Barna snudde seg, og der sto snømannen, høy og stolt, med en stor rødkinnet nese laget av en gulrot og øyne laget av kull. Men snømannen hadde også fått et spesielt tilbehør — en nissehatt som Nisse-Nils hadde “mistet” fra seg.
“Det er min hatt!” ropte Nisse-Nils. “Men jeg gir den til snømannen! Han ser jo ut som en ekte julehelt!”
Rundt snømannen samlet barna seg for å ta bilder, og da de snudde seg, så de en stor, rød slede som kom svevende ned fra himmelen. Barna gispte av glede. Julenissen hadde kommet!
“Ho ho ho! Jeg har hørt at det er mye moro her i Ugletårnet!” sa Julenissen med et stort smil. “Og jeg ser at dere har hatt besøk av min venn, Nisse-Nils!”
Barna lo og klappet. “Vi har laget snømann, pepperkakehus og mye mer!” ropte D.
Julenissen nikket og delte ut gaver til alle barna. “Dere har vært så flinke i år, og Nisse-Nils har fortalt meg om all moroa dere har hatt. Neste år vil jeg gjerne komme tilbake!”
Med det fløy Julenissen av gårde, og Nisse-Nils vinket farvel. Snøstormen som hadde vært, stilnet og alle barna i Ugletårnet visste at de hadde hatt den mest fantastiske julefeiringen noensinne.
Zoi og Henrik så på hverandre og smilte. “Dette blir en jul å huske,” sa Henrik. “Og vi har Nisse-Nils å takke for det!”
Og slik ble det en uforglemmelig jul i Ugletårnet, fylt med latter, moro og magiske minner som barna ville ta med seg for alltid.