Vi opplever at flere barn kommer med leker, ting og rekvisitter til barnehagen. Og om én kommer med en leke, smitter det ofte på andre.
Hvorfor ønsker ikke barnehagen at barna har med leker hjemmefra?
I vår barnehage har vi tatt et valg i tråd med vår pedagogikk. Vi skal være komplementær til hjemmet, vi ønsker leker/materiale som er samlende, som barna kan være sammen om.
Barnehagen og de ansatte har ansvar for å gi barna like muligheter til å komme inn i lek og bygge vennskap, uten at leker og ting hjemmefra bidrar til å gjøre det mer utfordrende for barna.
Vi tenker at å ha med leiker i barnehagen også er å ha leiker i sekken, i jakkelomma, i bukselomma og å ha med leiker kun for å vise frem. Vi ønsker å implementere arbeidsmåtene våre i hele barnehagedagen, også ankomsten i barnehagen.
Vi tenker det er fint å møte barna, ikke tingene.
«En bevisst etisk praksis er viktig for at barn skal få like muligheter til å oppleve vennskap og relasjoner.»
Arbeidet startet og alle kom med tanker og idéer om hva som kunne brukes til å bygge med; grønnkasser, paller, matter, pledd, skinn.
Underlag ble testet ut, først på grus, men det bekket, så kom B med en idé om å bygge på asfalten.
Det skulle være stort. Alle kasser ble brukt, store limtreklosser, og paller. Barna samarbeidet omå rulle pallene.
Et slott er ikke bare råbygget, det innebærer mer: innredning; puter, hyller, pledd, tepper, dyner… Turen gikk for å plukke blomster til pynt. Slottet skulle også være en spiseplass.
Samarbeid
Demokrati
Refleksjon
Diskusjon
Forslag
Idéer
Vinden tok tak og slottet raste. Det måtte flyttes, I mellomtiden hadde vinden snudd.
Vi ser barna som ressurssterke og kompetente mennesker som skal bli tatt på alvor med sine ulikheter.(fra boka vår)
Barn er i kontinuerlig forandring og utvikling.
De trenger tid til å bli kjent med seg selv og så åpne seg og slippe inn andre. Hvordan kan vi pedagoger og omsorgspersoner vende barna sammen?
Hvordan kan vi støtte barna til å oppdage det unike i andre og bli opptatt av hverandre?
Hvilke verdier oppdager vi ved å være i møte med andre?
Vi utfordrer barna til å snakke sammen, hjelpe hverandre, støtte hverandre, trøste hverandre, reflektere med hverandre og dele tankene sine videre. Vi iscenesetter og skaper møteplasser som hjelper barna til å møtes over «den tredje», gi mulighet til felles erfaringer. Hverdagssituasjoner som skal være med å skape et «vi».
I dag fikk barna erfaring med hva en forestilling er, det å være publikum, klappe, neie, bukke, fordele roller, velge rolle, gi sin oppmerksomhet til de andre m.m. Forestillingen fungert som en impuls som ga inspirasjon til egenorganisert rollelek med eventyret som tema.
EVENTYRET OM GULLHÅR OG DE TRE BJØRNENE
Det var en gang tre bjørner som bodde i et hus langt inne i skogen. Den ene var en stor svær pappabjørn, den andre var en mellomstor mammabjørn og den tredje var en bitteliten babybjørn.
En morgen laget mammabjørnen en diger gryte med grøt til frokost. Hun fylte en stor bolle til pappabjørnen, en mellomstor bolle til seg selv og en bitteliten bolle til babybjørnen.
Så gikk de en tur i skogen mens de ventet på at grøten skulle bli kald.
Samme morgen var en liten jente som het Gullhår også ute og gikk en tur. Hun hadde gått mye lenger enn hun først hadde tenkt, og var kommet inn i en dyp skog hvor hun aldri hadde vært før. Plutselig fikk hun se et lite hus mellom trærne.
Hun banket på døra, men ingen lukket opp, så hun gikk rett inn. Det var så koselig inne i huset at hun bestemte seg for å sette seg og hvile litt.
Først satte hun seg på den store stolen til pappabjørnen. – Den er altfor hard for meg, sa hun.
Så satte hun seg på den mellomstore stolen til mammabjørnen. – Den er altfor myk for meg, sa hun.
Så satte hun seg på den bittelille stolen til babybjørnen. – Men denne er akkurat passe, sa hun.
Og så brakk stolen i mange biter!
Gullhår gikk videre inn i rommet og fant de tre grøtbollene. Det luktet så deilig, og hun bestemte seg for å smake.
Først smakte hun på grøten til pappabjørnen. – Den er altfor varm for meg, sa hun.
Så smakte hun på grøten til mammabjørnen. – Den er altfor kald for meg, sa hun.
Så smakte hun på grøten til babybjørnen. – Men denne er akkurat passe, sa hun.
Og spiste den opp!
Gullhår gikk opp trappa til soveværelset. Hun så på de fine sengene og bestemte seg for å ta en liten lur.
Først prøvde hun den store senga til pappabjørnen. – Den er altfor hard for meg, sa hun.
Så prøvde hun den mellomstore senga til mammabjørnen. – Den er altfor myk for meg, sa hun.
Så prøvde hun den bittelille senga til babybjørnen. – Men denne er akkurat passe, sa hun.
Og sovnet!
Like etterpå kom de tre bjørnene hjem fra turen. De så snart at det hadde vært noen i huset deres.
– NOEN HAR SITTET I STOLEN MIN, sa pappabjørnen med den grove stemmen sin.
– NOEN HAR SITTET I STOLEN MIN OGSÅ, sa mammabjørnen og var litt mildere i målet.
– Noen har sittet i stolen min, sa babybjørnen med den spede lille stemmen sin – og den er gått helt i stykker.
De tre bjørnene så seg om og fikk øye på grøtbollene.
– NOEN HAR SMAKT PÅ GRØTEN MIN, sa pappabjørnen.
– NOEN HAR SMAKT PÅ GRØTEN MIN OGSÅ, sa mammabjørnen. – Noen har smakt på grøten min, sa babybjørnen – og spist den opp!
Så gikk bjørnene opp trappa.
– NOEN HAR LIGGET I SENGA MI, sa pappabjørnen.
– NOEN HAR LIGGET I SENGA MI OGSÅ, sa mammabjørnen.
– Noen har ligget i senga mi, sa babybjørnen – og hun ligger der ennå!
I det samme våknet Gullhår. Da hun oppdaget de tre bjørnene som stod der og kikket på henne, hoppet hun ut av den bittelille senga og fortet seg nedover trappa. Og før bjørnene hadde rukket å snu seg var hun ute av døra.
Hun løp og løp til hun var hjemme, og hun gikk aldri mer ut i skogen.
