På foreldremøtet i går pratet Per om delaktighet. Det å være en del av noe. En del som mangler hvis den er borte.
Hver dag og i mange situasjoner jobber vi mot å løfter forståelsen av å være en del av vår gruppe og alle «deler» er viktig.
Hendelsene skjer i lek, prosess og hverdagshendelser. Under er noen eksempler på hverdagshendelser som gjenspeiles på stjerne nå om dagen.
Å dele ut matpakkene til vennene sine er et oppdrag 1 åringene på stjerne liker godt.Barna er aktiv og delaktig. De mestrer den praktiske delen men like så viktig er forbindelsen mellom barna.
Å forsterke situasjoner som vender barna til hverandre er en del av vår arbeidsmåte. I garderoben benevner pedagogene at en venn strever med å ta opp borrelåsen på tøffelen. «Kan du hjelpe?». Når en venn mister balansen og faller kan dialogen være «hvem kan strekke ut hånden for å hjelpe?».
I hverdagssituasjoner skapes koblinger igjennom delaktighet, bevissthet og dialog.
Et fast grep holder en rød lenke med plastsirkler i hendene. Hendene beveger seg rytmisk, blikket er fast rettet mot lenken, så kommer det en egenartet raslelyd. Etter noen sekunder stopper bevegelsen, hånden med lenken løftes rolig opp mot øret.
Pedagogenes refleksjon; Vi observerer barnet som vi opplever som er dypt konsentrert i sin utforskning. Hun ser og oppfatter lyden som lages når hun rasler i lenken. Hun løfter hånden med lenken opp mot øret for å lytte enda nærmere til lyden. Hun opplever at det kommer ingen lyd. Hun bruker flere sanser for å prøve å forstå lyden, forstå hvordan den oppstår.
Munnen møter et rør av plast. Stemmen lager lyd inn i røret; hooo. Flere par øyne kikker opp fra det de holder på med, de vender seg mot lyden. På fatet ligger det mange rør. Flere blir løftet opp og puttet inn i nye munner ; hooo, hooo, hooo….
Pedagogenes refleksjon ; vi observerer at barna erfarer sin egen stemme på nytt, gjennom røret får stemmen en annen klang, møte gir humor og nye oppdagelser.
En gruppe med barn som er født samme år, et rom tilrettelagt for å møtes gjennom lyd.
Felles erfaringer som samler oss, vi oppdager hverandre. Vi deler og hermer ideer, inspirerer hverandre.
En indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse.
I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike uttrykk.
LÆRINGSSYN
Barnehagen skal skape en kultur der lek og utforskning blir sentrale veier til læring. Barn lærer hele tiden, vi stykker ikke opp prosessene, og all læring verdsettes like høyt.
Grunnmuren er gode relasjoner i gjensidighet med menneskene, det fysiske miljøet og materialet som vi omgir oss med. Vi mener at læring og kunnskap bygges opp gjennom barnas deltagelse i lek, aktiviteter og relasjoner. Læring skjer gjennom prosesser der pedagogene legger til rette for og støtter barnas utforskning, undring og nysgjerrighet. Barn bidrar i egen og andres læring gjennom tidligere erfaringer. De støtter og utfordrer hverandre til neste steg i sine og andres læringsprosesser. Ved å tilrettelegge for mangfold og felleskap, ønsker vi å gi barna mulighet til å bruke sine egne uttrykksmåter og strategier.
Et tromme «riff» høres i rommet, lyden sier velkommen. Det er akkurat som dette er en invitasjon.
«Et riff er et musikalsk mønster som gjentas. Det kan være en melodi, en akkordrekke, eller et musikalsk refreng. Store norske leksikon
Vi observerer ofte at et barn starter å slå på tromma. Invitasjonen tas imot og flere venner blir med i riffet med sin tolkning. Blikkene møtes og store smil og glede kommer til uttrykk i fellesskapet. Dette er øyeblikk i hverdagen som oppstår i iscenesettelsene vi har skapt i rommet. Vi jakter/ fanger disse øyeblikkene for så å løfte dem.
I det siste har vi delt gruppa på formiddagen. Inne har vi tilrettelagt med prosjektor og storskjerm med dokumentasjoner fra barnas egne uttrykk. Foran skjermen har vi iscenesatt med materialer for å kunne uttrykke seg samtidig. Vi ønsker å gi barnas uttrykk og stemne en verdi i gruppen. Kombinasjon mellom å gjøre og det digitale blir som en samlingsstund der 1-åringen leder an.
Vi skaper et abstrakt maleri med maling i høstpaljett. Vi topper det med et dryss av grønn knirkende cellofan og remser av røde glitrende plastsirkler i rader. Disse materialene engasjerer og skaper nysgjerrighet og lager lyder i rommet hver dag. Lyder som samler oss til et VI.
