Fruktmåltidet er en av møteplassene våre. En møteplass for å samles om noe felles. Fruktmåltidet består av flere nyanser en frukt. Det kan også bestå av grønnsaker, nøtter og tørket frukt. Vi kan lage smaksprøver, dekker på med forskjellige former, størrelse og farger. Noen ganger er det enkelt, men andre ganger kan det glanse opp på fatet. Vi prater om, ser på, lukter på og heier på mot til å smake. Det er også fint å takke for maten som en venn har stelt i stad til oss.
Vi oppfordrer dere å lese artikkelen om «slik får du barna til å smake ny mat»
Vi er så heldige som får 12 ferske, forskjellige hønseegg fra Leistad Midtre i dag. « vi har fire høner hjemme» « mamma har plukket eggene» « det er plomme inni» Blikkene og stillheten sier; fortell mere…
Gaven blir tatt imot med empati. Vi ser nøye på eggene, stryker på og holder forsiktig i, før praten fører oss inn på hva vi kan gjøre med de? Lage av de?
Vi har noen bokser med eventyr/sanger/ fortellinger som kan passe nå som påsken nærmere seg. Både måne og komet har blitt kjent med hønene Prikken, Stake og Strutta denne uken.
Det var en gang tre høner – Prikken, Stake og Strutta – som kranglet om hvem av dem som var den vakreste.
Prikken hadde den vakreste kjolen.
Stake hadde de vakreste bena.
Og Strutta hadde den vakreste kammen.
Siden de ikke klarte å bli enige, bestemte de seg for å søke råd hos kongen.
Det er de indre verdiene det kommer an på sa kongen.
Den som legger det vakreste egget, skal vinne og bli prinsesse.
Han gikk ut i parken, og alle hønene i hele kongeriket fulgte etter han.
Den første som begynte å kakle var prikken.
Hun satte seg forsiktig ned i gresset i den vakre kjolen sin.
Det varte ikke lenge før hun reiste seg.
Alle var målløse. Noe slikt hadde de aldri sett før:
Foran dem lå et snøhvitt, makeløst hønseskall som så ut som polert marmor.
Mer fullkommet kan det ikke bli! ropte kongen – og alle, absolutt alle nikket.
Da Stake begynte å kakle syntes alle synd på henne.
Et mer fullkomment egg kunne ingen legge. Det var umulig!
Men etter ti minutter reiste Stake seg lettet, og kammen hennes lyste i morgensola.
Kongen klappet høyt i hendene av glede:
Foran han lå et hønseegg som var så stort at selv en struts ville ha bli misunnelig.
Større kan det ikke lages! ropte kongen og alle – absolutt alle nikket.
Men de fremdeles nikket, satte Strutta seg ned. Alle syntes synd på henne, for mer fullkomment eller større egg kunne ingen lage.
Det var utenkelig. Strutta kaklet lavt.Det var hennes natur, beskjeden og med senket blikk satt hun der.
Så reiste hun seg.
Foran dem lå et firkantet hønseegg som man om hundre år kom til å snakke om. Kantene så ut som om de var opptrukket med linjal, og alle flatene lyste i forskjellige farger.
Mer fantastisk kan ingen gjøre det! ropte kongen – og alle absolutt alle nikket.
Det var umulig å si hvilket egg som var det vakreste. Ikke en gang kongen klarte det.
Et stort hus er blitt skapt av flittigere barnehender i morgentimene. Tre av barna har samarbeidet målrettet for å skape dette fine huset i rommet.
Pedagogene kjenner at det hadde vært fint å inkludere flere inn i leken. Det er full vinter ute i dag, kan eventyret om skinnvotten inspirerer til invitasjon for de som ønsker?
Vi samles for fruktmåltidet og tar frem eventyret om skinnvotten.
Skinnvotten er et ukrainsk eventyr som er gjendiktet til norsk av Alf Prøysen.
Det var en gang en gammel mann som gikk tur med hunden sin gjennom skogen en vinterdag. Så mistet han den ene votten. Utpå ettermiddagen kom en mus pilende. Den smatt inn i votten og pep:- ”Dette skal være huset mitt i natt.” Etter en stund stod en liten frosk utenfor og spurte: Hvem er det som bor i denne votten her? Pilemus Silkehår. Og hvem er du?Friskefrosk Langelår. Kan jeg få bo sammen med deg? – Ja da, bare kom inn. Da sola holdt på å gå ned, kom det en liten hare hoppende. Den stanset foran votten og spurte:Hvem er det som bor i denne votten her? Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår, og hvem er du?Jeg er Haremann Hopsadans, får jeg lov å bo sammen med dere? – Ja da, kom inn. Nå var det tre stykker som bodde i votten, og det ble temmelig varmt. Utpå kvelden kom en rev. Den stanset ved døra og spurte: Hvem er det som bor i denne votten?Pilemus Silkehår og Friskefrosk Langelår og Haremann Hopsadans. Hvem er du?Jeg er Revemor Silkesvans. Kan jeg få bo sammen med dere? – Ja da, bare kom inn. Nå satt det fire i votten og tittet ut i skogen og snøværet. Plutselig kom en ulv settende og stanset ved votten. Hvem er det som bor her?Det er Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans og Revemor Silkesvans, men hvem er du? Jeg er Ulven Aldrimett. La meg få bo hos dere. – Ja da, kom inn. Ulven smøg seg inn i votten, og nå var de fem stykker der. Etter en stund kom det et villsvin forbi. Det stanset og spurte: Hvem bor i denne votten? Pilemus Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans, Revemor Silkesvans og Ulven Aldrimett, men hvem er du? Jeg er Villsvinet Trynebrett. Kan ikke jeg også få bo i votten? – Hvis du ikke er for tykk, så. Å nei da, jeg skal gjøre meg så liten jeg kan. Ja, kom bare inn. Nå satt det seks i votten, og nå var det veldig trangt, de kunne nesten ikke røre seg. Da knakk det i en kvist, og så kom en bjørn tassende. Hvem bor i denne votten her? brummet bjørnen. Silkehår, Friskefrosk Langelår, Haremann Hopsadans, Revemor Silkesvans, Ulven Aldrimett og Villsvinet Trynebrett, men hvem er du? Jeg er Bamsefar Labbdiger, kan jeg få bo sammen med dere? Vi kan ikke la deg komme inn, vi har ingen plass. Å jo da, trykk dere sammen, så går det nok. Ja, men da må du ikke gjøre deg så brei. Og så krøp bjørnen inn i votten, det knaket i alle sømmene, for nå var det syv stykker som bodde der. I mellomtiden merket mannen at han hadde mistet votten sin. Han og hunden snudde, og gikk tilbake for å lete etter den. Hunden løp føre, og så fikk den se noe som rørte seg i snøen, akkurat som om det var levende. Da begynte hunden å bjeffe: – Voff, voff, voff. Og alle dyrene sprang ut av votten og ble borte i skogen. Også kom den gamle mannen og tok på seg votten sin, og han kunne ikke skjønne at den var så god og varm, når den hadde ligget i snøen så lenge.
Det er fint å dele sin ide til fellesskapet. Mitt blir vårt.
