Pinnene som ble samlet inn av familien og malt av barna ligger på rakket- rommet som et lekematerial. I dag foreslår vi en forandring «skal vi ta med pinnene til furutreet?» Vi blir enige i gruppen at vi ønsker å ta pinnene opp til furutreet.
Vi henter boremaskin, borer hull og trår tau gjennom.
Lavvoen ble med oss på tur idag. Lavvoen er også en møteplass for en hel gruppe. Plutselig oppdager vi noe! Solen skinner mot trærne på utsiden og legger skygge inn mot lavvoen. «Trær»
Se for deg et fotballag. Et fotballag består av mange spillere og ulike roller på et lag. Spillere som utfyller hverandre på en sånn måte at de fungerer best mulig sammen. Støtteaparatet er også viktig for hver enkelt spiller og laget som helhet.
I barnehagen er vi også en gruppe med støttespillere som er pedagogene og vennene for hverandre. På Månegruppa jobber vi med gruppedynamikken hele tiden. De ulike personlighetene beriker og utfordrer fellesskapet på forskjellige måter. Kompetansen laget vårt har er mangfoldig og utvikles hele tiden.
Hvordan løfte hverandres kompentanse?
Vi tilnærmer oss til hverandre på ulike måter både ved lek, aktivitet, i prosesser og måltid. Ved ankomst og henting er familiene gode støttespillere, som kan framsnakke, veilede og heie på å møte de unike personlighetene i felleskapet vårt.
Bildene viser hvordan møteplasser kan støtte til å delta i felleskapet .
I en periode har vi jobbet med pinner og leire. I forberedelsene spurte vi 3-åringene om de ville jobbe på bordet eller gulvet. Vi tilrettelegger på gulvet, En romslig arbeidsplass med plass til mange.
En stor leirklump og masse pinner ble vår start. Materialet leire blir noe uventet i møte med hendene og pinnene.
Etter noen arbeidsøkter tilfører vi små stubber og blader.
Barna oppdager pinnene, stubbene og bladene på nytt gjennom leiren. De har tidligere i prosessen med trær malt pinner og gitt de ulike egenskaper i rolleleken.
Barna lever og leker livet når de starter arbeidet. De benevner, kategorisere, setter ord på og deler sine tanker og erfaringene i fellesskapet med pinner, stubber og leira.
Pedagogene observerer ulike teknikker. Pinnene lager hull i leiren med kraft. De små stubbene banker leiren flat. De ruller leiren i hånda både i sirkelbevegelser og «kjevlebevegelser»
Hvordan kan prosessen trær støtte seg på leire?
Gruppen møtes rundt et av arbeidene med leiren. Vi løfter frem et stykke arbeid til resten av gruppa. Et av barna forteller med støtte fra en voksen. Kanskje kan dette gi næring til fellesskapet? Vi ønsker å bygge en kultur der vi deler erfaringer, viser interesse for andres tanker og ideer.
Under gruppemøte reflekterer pedagogene om hva som blir neste steg rundt møte med furutre.
På formiddagen rundt fruktmåltidet snakket vi om at vi ønsker å spise lunsj under furutreet.
Da kom det et utsagn fra ei jente. «Furutreet har ikke blader»
Ja, det stemmer svarer pedagogen. Pedagogen henter ei furugrein vi har på rommet vårt og viser frem. Er det noen som vet hva furutreet har?
«Barnåler» sier ei jente.
«Men vi er så små, vi når ikke dem» , sier ei jente mens ho bøyer hodet bakover og ser oppover mot taket.
«Vi kan gjør sånn» sier sier ei anna og strekker hånda opp i været, mens ho strekker seg så lang hun kan med kroppen.
«Vi kan hoppe» sier noen andre, og reiser seg opp og hopper så høyt opp
På veien til furutreet er bakken dekket med mange fine gule, brune blader og barnåler.
Vi merker at gruppa er motivert til å komme seg frem.
En gutt kommer først og sier høyt «Furutreet!» «Vi skal spise under furutreet»
Tenk at treet er så stor at vi får plass til alle under det!
Plassen gir mulighet til mye lek og moro. Noen får blikket opp mot barnålene og begynner å hoppe for å nå de.
Vi dekker gulvet med brunt papir, pinner, kongler, svart tusj og kullstifter. Kanskje kan utformingen av pinnene skape noen nye tanker hos barna?
Barnas tegning starter med å tegne rundt pinner. Så begynner linjer og stekker til å bevege seg bort fra pinnene.
Har dere lyst å fortelle hva dere tegner?
-«Jeg tegner ormen. Jeg gjør sånn med tusjen så blir det til hodet»
-«Jeg tegner et gjerdet»
Barna stiller spørsmål til hverandre og blir nysgjerrige i hverandres tegning.
«Hvordan gjør du det?»
Det foregår samtaler og dialoger mellom barna som kanskje er det mest sentrale med tilrettelegging.
Pinnene blir til støtte i tegning. De virker som rammer rundt fortellinger deres.