Kategorier
Rukleskyan

Aktivitet med skjell

Havet kommer stadig tilbake i lek og samtaler. Vi har tilrettelagt et lekemiljø i garderoben.

I dag forvandler vi rosebildet vi laget tidligere til noe nytt. Kanskje dette kan berike lekemiljøet? Vi tilrettelegger med ulike typer skjell, sparkel og små sparkelspader som redskap.

Sparklet draes utover langsomt, skjellene blir trygget forsiktig ned i massen. Samtalen i arbeidsøkten handler om ulikhetene og teksturen i skjellene. Liten, stor, blankhet, matthet, farger og mønster.

Kategorier
Rukleskyan

Utestua

Uterommet er oppdelt i ulike områder. I utestua har vi materialer som er annerledes enn f.eks. i sandkassa. Strukturen gjør det enklere for oss å bevare og å tilby variasjon i møteplassene. Blomster, heklede duker, glasskåler i ulike farger blir i dag til selskap.

Kategorier
Rukleskyan

Kyllingen av Alf Prøysen

Vi hører på hønemor og åtte gule små. Alf Prøysen tar oss med på en reise som skaper spørsmål.

Det var engang en hønemor med åtte gule små
Som spankulerte buret rundt
Og lærte seg å gå
Den minste av de åtte
En liten vilter fyr
Han ville ut i verden
Og gå på eventyr

Men hønsemamma’n kaklet:
«Nei, nå må du være snill
For verden den er farlig
Det er lett å gå seg vill.»
Og kyllingen han tidde
Men da det var blitt kveld
Og mamma’n hadde sovnet
Så gikk han likevel

Han smøg seg gjennom nettingen
Og vips; så var han vekk
Og natten var så blekksvart
Men han var like kjekk
Han løp så fort han kunne
Igjennom mange land
Men så var han uheldig
Og plumpa i et vann

Ved stranda lå et rødmalt hus
Der listet han seg inn
Og satte seg forsiktig ned
Og tørket vingen sin
Så fløy han inn i skauen
Imellom høye trær
Og ramlet i no’ kaldt no’
Som lå og lurte der

De fant han dagen etterpå
Da lå han helt forskremt
I en av fars kalosjer
Som Passopp hadde gjemt
Og sjøen der han bakset
Det var en skål med vann
Og huset der han hvilte
Var Karis lekespann

Og skauen var en grøftekant
Og veien va’kke lang;
Den strakte seg fra buret
Bort til mammas tørkestang
Det synes du er lite
Fordi du er så svær
Men det er mer enn langt nok
For den som liten er

https://youtu.be/C7igtmxkhis

Vi bruker det digitale verktøyet til å formidle noe av kulturen vår. Sangen om kyllingen av Alf Prøysen skaper dialog. Kyllingen lærer seg å gå, kommer bort fra mammaen sin og gjenforenes. Kan den fly? Dette skaper en glede og vi opplever at barna kjenner på både spenning og glede.

Kategorier
Rukleskyan

Påske

Rundt arbeidsbordet i dag er det dekket på med naturmaterialene leire og fjær. Påskehøytiden nærmer seg, og vi har funnet frem kyllinger, haner og høner som inspirasjon. Fjærkre er kanskje en tradisjon vi forbinder med påsken i vår kultur. Noen blir inspirert av figurene mens andre finner mening med formingen av det tredimensjonale materialet. Det er en stund siden vi har jobbet med leire. Vi trenger tid for å erfare leira sine egenskaper igjen. Vi kjenner på teknikken med å stikke fjær inn i leira, sette på ben og nebb. Aktiviteter kan være å studere de ulike fjærene eller lage noe.

Vi reflekterer over hva barnehagen skal tilby i forkant av påskehøytiden. Vi tar frem påskeharer, kyllinger og egg i lekemiljøet. Vi tenker at det er gjennom leken og aktiviteter at barna erfarer, blir nysgjerrig på de nye materialene inn mot påske.

Mens noen lager en kylling av leire har andre lagd en indianer. I morgen kan det bli noe annet…

Kategorier
Rukleskyan Slørskyan

Påskefortelling

PRIKKEN, STAKE OG STRUTTA

Det var en gang tre høner – Prikken, Stake og Strutta – som kranglet om hvem av dem som var den vakreste.

Prikken hadde den vakreste kjolen.

Stake hadde de vakreste bena.

Og Strutta hadde den vakreste kammen.

Siden de ikke klarte å bli enige, bestemte de seg for å søke råd hos kongen.

Det er de indre verdiene det kommer an på sa kongen.

Den som legger det vakreste egget, skal vinne og bli prinsesse.

Han gikk ut i parken, og alle hønene i hele kongeriket fulgte etter han.

Den første som begynte å kakle var prikken.

Hun satte seg forsiktig ned i gresset i den vakre kjolen sin.

Det varte ikke lenge før hun reiste seg.

Alle var målløse. Noe slikt hadde de aldri sett før:

Foran dem lå et snøhvitt, makeløst hønseskall som så ut som polert marmor.

Mer fullkommet kan det ikke bli! ropte kongen – og alle, absolutt alle nikket.

Da Stake begynte å kakle syntes alle synd på henne.

Et mer fullkomment egg kunne ingen legge. Det var umulig!

Men etter ti minutter reiste Stake seg lettet, og kammen hennes lyste i morgensola.

Kongen klappet høyt i hendene av glede:

Foran han lå et hønseegg som var så stort at selv en struts ville ha bli misunnelig.

Større kan det ikke lages! ropte kongen og alle – absolutt alle nikket.

Mens de fremdeles nikket, satte Strutta seg ned. Alle syntes synd på henne, for mer fullkomment eller større egg kunne ingen lage.

Det var utenkelig. Strutta kaklet lavt. Det var hennes natur, beskjeden og med senket blikk satt hun der.

Så reiste hun seg.

Foran dem lå et firkantet hønseegg som man om hundre år kom til å snakke om. Kantene så ut som om de var opptrukket med linjal, og alle flatene lyste i forskjellige farger.

Mer fantastisk kan ingen gjøre det! ropte kongen – og alle absolutt alle nikket.

Det var umulig å si hvilket egg som var det vakreste. Ikke en gang kongen klarte det.

Derfor ble de prinsesser alle tre.

Og er de ikke døde, legger de egg den dag i dag.