I dag rundt måltidet dukket det opp et utrykk under samtalen: «å vise hensyn».
Maten er servert og vi skal forsyne oss med mye godt på fatet. Det er couscous med agurk og paprika, falafel, kari-dressing og en salat med grønn, salat, druer, bringebær og blåbær. Vi serverer maten i små skåler sånn at alle kan forsyne seg. Værsågod sier vi!
Barna forsyner seg en etter en. Vi sender rundt til hverandre. Noen får ta salat først, men andre må vente helt til slutt.
«Nå har hun tatt alle bærene og det er ikke noe til oss» sa et av barna.
«Husk å vise hensyn» kom det fra pedagogen.
«Hva betyr egentlig å vise hensyn?», spør pedagogen.
Det blir stille i rommet.
«Betyr det bil?» spør en gutt.
«Vi må vise manerer», sier ei jente.
Samtalen går frem og tilbake og vi tar frem flere eksempler på når vi kan «vise hensyn» i forskjellige settinger i løpet av en dag.
Manerer, hensyn, respekt.
Hva betyr egentlig alt dette?
Betyr det samme for barna som betyr det for oss?
Klarer vi å stoppe opp og reflektere rundt ordene?
Er de viktige for oss?