Malerommet er rigget klart for en arbeidsøkt.
12 barn står rundt den hvite sylinderformede søylen. De tar, kjenner og betrakter sylinderen. Gamle minner dukker opp hos barna. Barna deler erfaringer fra tidligere prosesser. Idag skal vi bruke en akrylmaling som har bedre festeevne, sterkere i fargene og tykkere i konsistens. Pedagogen forteller at vi tar på oss malerfrakk i dag. De henter malefrakkene. I mens praten går i rommet, finner barna frem malefrakkene og hjelper hverandre å ta dem på.
Jenta som har laget arbeidstegningen tar ordet i gruppen og deler ut ansvar. «du kan male oransje, du kan male mørke rosa, du kan male blå, du kan male rød, du kan male grønn, du kan male gul og jeg kan male indigo.
Pedagogen strekker seg etter malingen i tur og orden. «Hva er Indigo?» spør Zoi.
Jenta svarer «det er en farge i regnbuen»
«Å?», Det har jeg aldri hørt før. Hvordan ser denne fargen ut? Svarer Zoi.
Jenta; «Det er litt blå og litt lilla.
Pedagogen heller oppi litt av blå fargen og litt av lilla fargen i en kopp og blander sammen. «Værsegod!»
Alle barna har fått hver sin farge og jenta tar et overblikk i rommet og reiser seg opp. «Hun forteller at vi skal male en lang strek som går fra bunn til topp på sylinderen, opp og ned»
Pedagogene opplever et sterkt engasjement rundt aktiviteten. Vi ser på regnbuen som en metafor inn i denne økta, hvor alle barna trengs for at regnbuen skal bli komplett.