Kategorier
Måne

Prosess arbeid: Furutreet, Røtter eller Greiner?

Trestammen har fått lag på lag med leire etter mange stunder med arbeid på naturrommet. «Hva blir neste steg i vår arbeid med furutreet?»

«Vi må jo ha røtter» sa ei jenta.

Over stammen henger en grein av furutreet som vi tidligere har saget ned. Vi flytter stammen på øya i garderoben. Der henger vi også opp dokumentasjon.

«Øya» er en plass som egner seg for arbeidet med røttene. Vi tenker også at da vises furutreet til Månegruppa for alle. Det er fint å synliggjøre prosessene der det er ferdsel, vi vil dele vårt furutre med alle på barnehagen.

Røttene tar form, etter en samtale rundt røttene tar vi en befaring rundt stammen. Hvor skal vi feste de? Barna legger de nede på øya først, før noen løfter de høyere. De tester og tester. Pedagogen opplever at noen har fått en annen ide. Vi hører de prater om greiner. Vi spør om røttene kan brukes til grein også? Ja!

Kjapt bestemmer vi oss for å samles om hva alle i gruppa mener. Vi spør hver og en vil du at disse skal være røtter eller grein?

Kategorier
Måne

Furugrein

Idag tar vi turen ut for å finne oss en furugrein. Den skal få henge opp over furutreet vårt inne i gangen. Underveis på turen så vi at gran kvisten hadde småe barnåler og at furukvisten hadde lengre barnåler. Vi så også at furugreinene var veldig høyt oppe på stammen. Men noen kan heldigvis klatre høyt på Månegruppa .

Kategorier
Måne

Prosessen trær: empatisk øyeblikk

I dag har Månegruppa utestart.

Det er ca -8 grader ute. Snøen har lagt seg. Det er vindstille. Lysene er tent, sauskinnene er lagt på benkene og vi sitter rundt bålpanna.

Veden brenner sakte ned og pedagogen tar frem en vedkube for å legge på bålet.

Hva slags tre tror dere dette er?

«Det er furu!» Sier barna som sitter rundt bålet og er ganske enige i det.

«Vi kan ikke brenne den!» sier ei jente.

«Nei» sier en gutt som sitter ved siden av jenta.

«Hvorfor kan vi ikke brenne furu?» spør pedagogen.

«Vi kan ikke brenne furutreet vårt, og ikke den (peker på furutreet i uteområdet) og ikke furutrær jeg har i huset og ikke furutreet vårt». Sier et av barna.

«Men nå er det sånn at vi må jo ha ved for å varme oss, akkurat dette treet har de saget ned for at vi skulle kan varme oss» sier pedagogen.

«Men vi trenger ikke å brenne disse sier barna sammen og peker på en furuved. Vi kan brenne den»Barna peker på bjørkeved.

Det er empatisk øyeblikk for oss tre som sitter der rundt pålbanna.

Barna ser på vedskive som en kobling mellom alle furutrær de er nær på. Furutrær de har erfart og kjent på en godhet rundt.

Kategorier
Måne

Fuglemat til furutreet

Vinteren har kommet for fullt og idag hadde vi lyst til å overraske fuglene med det vi hadde laget til dem.

«Jeg så en svart fugl i furutreet» sa ei jente.

«Jeg hørte noka med en liten stemme sa en annen»

Kategorier
Måne

Barnåler

Under gruppemøte reflekterer pedagogene om hva som blir neste steg rundt møte med furutre.

På formiddagen rundt fruktmåltidet snakket vi om at vi ønsker å spise lunsj under furutreet.

Da kom det et utsagn fra ei jente. «Furutreet har ikke blader»

Ja, det stemmer svarer pedagogen. Pedagogen henter ei furugrein vi har på rommet vårt og viser frem. Er det noen som vet hva furutreet har?

«Barnåler» sier ei jente.

«Men vi er så små, vi når ikke dem» , sier ei jente mens ho bøyer hodet bakover og ser oppover mot taket.

«Vi kan gjør sånn» sier sier ei anna og strekker hånda opp i været, mens ho strekker seg så lang hun kan med kroppen.

«Vi kan hoppe» sier noen andre, og reiser seg opp og hopper så høyt opp

På veien til furutreet er bakken dekket med mange fine gule, brune blader og barnåler.

Vi merker at gruppa er motivert til å komme seg frem.

En gutt kommer først og sier høyt «Furutreet!» «Vi skal spise under furutreet»

Tenk at treet er så stor at vi får plass til alle under det!

Plassen gir mulighet til mye lek og moro. Noen får blikket opp mot barnålene og begynner å hoppe for å nå de.