Bildene viser oss mange av hendelsene, opplevelsene, oppdagelsene, følelsene, øyeblikkene som har gjort at furutreet har fått sin plass i oss. Det har hjulpet oss til at alle på Månegruppa (pedagogene og barna) kjenner på et «vi». Følelsen av å være sammen i en prossess, å ha noe til felles.
«Furutreet så stort» «høyt vi blir så små»
Med dette som utgangspunkt tar «veien» (prossesen vår ) av til en sti. En sti som handler om å tilrettelegge. Tilrettelegge en installasjon for fellesskapet. Å designe en møteplass der tankene, emosjoner og ideer møtes. En plass hvor flere hender kan jobbe samtidig. En plass som har tatt hensyn til 3 åringens kroppslige aspekter. Vårt «tredje» som hjelper støtter oss til å være på samme «sti».
Pedagogene tar også med i refleksjoner de praktiske forberedelser rundt prosessen.
Møteplassen skal vises godt i rommet, det skal være av et materiale som egner seg for 3 åringen. Samtidig må det være stabilt og i riktig høyde for barna.
En stor Isopor sylinder er noe barna på måne fikk jobbe med før jul, da ble sylinderen endel av kroppen til et reinsdyr. Pedagogene fikk erfare at barna ble fort opptatt av å skrape med neglene på isoporen. Det gjorde at fokuset ble endret i aktiviteten. Dette er noe vi måtte ta med oss inn i planleggingen. Andre hensyn vi måtte ta med, er hvordan leiren kan feste seg på isopor? Vi spurte en Byggmester om hva slags middel som kunne egnet seg til bruk på isopor. Vi fikk anbefalt å bruke mørtel slik at leiren ha noe å feste seg på. Arbeid er i gang…
Fargeblyanter og gråblyanter kvesses, et stort ark blir rullet ut på gulvet, vi tester ut flere typer gråblyanter, vi finner ut at B2 er « mykest» når vi tester ut blyantene på et lite ark. J går bort til det store arket « æ tegne et tre» flere følger etter for å finne sin arbeidsplass. Med erfaringene fra høstens prosess med trær tegnes det stamme, mønster som blir bark, greiner for å holde seg fast i, blader, grønt og brunt.
Arbeidsøkten går over i en ny fase når samtalen fortsetter med beskrivelse av våre forskjellige juletre fra hjemmet.
En annen pedagog kommer inn i rommet, og blir invitert inn med et utsagn:
«Æ har hatt et tre i stua mi i jula, æ!» sier pedagogen
«Æ hadd juletre, æ» sier et barn
«Æ hadde furu til juletre»
Dialogen mellom pedagogene fungerer som en vitamininnsprøytning i barnas tanker og samtale, og mange tanker og erfaringer kommer frem:
«Mitt juletre fikk vann»
«Mitt julete trengt også vann»
«Mitt juletre var « late» juletre. Det trengt ikke nå vann.»
I møtet ved fruktmåltidet ser vi på bilder av det vi har gjort, og barna deler sine idéer med hverandre ved å vise og beskrive sine tegninger. Praten gir « næring» og ny inspirasjon, og når vi forteller at vi har rullet ut nytt stort papir med plass til nye trær, springer flere til arbeidsplassen.
« mitt juletre va så stort at æ ikke fikk plass til stjerna»
« jeg hadde kuler på mitt»
« jeg tegner hjerter rundt juletreet fordi jeg er så glad i det»
«æ hadd julekula på mitt juletre»
«stjerna mi va gul så den e nesten usynlig!»
I etterkant av arbeidet ser vi at denne økta fungerte som en oppsummering og restart av prosessen vi har hatt til nå.
Noen vil gå tilbake i tid og ta frem minner og erfaringer fra i høst, andre vil ta med seg nye erfaringer fra jula og juletrær inn i samtalen og tegningene sine. Vi har gjort et dykk i skattekista fra i høst, og nå vet vi mer om hvor vi står og hvor vi skal fortsette neste gang.
Vi har jobbet med leira siden oppstart i august. Vi reflekterte mye over hvordan vi ville tilrettelegge og hva som var hensikten vår før vi startet arbeidet sammen med barna. Lenge satte vi av faste tidspunkt der vi jobbet i liten gruppe. Vi ønsket å gi dem mulighet til å bli kjent med leira som material gjennom å gi dem plass, ro og tid. To pedagoger var sammen med gruppa. En nær og støttende i arbeidet, den andre observerte og dokumenterte. Etter hver arbeidsøkt satte vi av tid til refleksjon og gjennomgang av dokumentasjon for de to pedagogene. Tanker og refleksjoner ble tatt med til gruppemøte der alle pedagogene på gruppa ble med i prosessen med å ta valg for veien videre. Målet vårt har hele tiden vært at leira skal bli et material som er tilgjengelig i rommet og likestilt med andre materialer.
Hvorfor leire? Vi velger leire som materiale i Ugletårnet for å gi barna mulighet til å bruke det som uttrykksmåte til et av de mange språkene de har. Barna er ulike og vi skal la barna få gjøre på mange ulike måter med bruk av forskjellige materialer. Leire er en åpent materiale som gir mange muligheter og er et materiale som kan eksperimenteres med.
Etter å ha jobbet med tegning og det todiminsjonale, har vi vært spent på hvordan barnas møte med leire og det tredimensjonale blir.
Hvordan kan vi jobbe med leire i forhold til trær? Hva skjer i møte med leire? Måten vi har jobbet på, er at barna fikk en liten introduksjon til leire først. Barna fikk sine egne klump leire og de fikk mulighet til å lukte og kjenne på leira med hender og fingre. Noen barna synes at det føltes «myk», noen barn sa «aesj» i første møte med leira og andre barna synes at det føler «klissete». Etter det fikk barna mulighet til å lage lim, en konsistens av vann og leire. Da samlet vi alt og de fikk en fellesoppgave som gikk ut på å lage noe av leire der trær var et viktig stikkord. Hvilke tanker har barna om leire i forhold til trær?
«Det e lett. Vi rulle bare til en tjukk rund form og lager flere av de og så lager vi masse og nok blader til å lime på. Med leirelim»
Oppgaven var ikke lett til alle, men fordi de fikk oppgave til å jobbe sammen fikk dem lære av og inspirere hverandre hvordan de kan jobbe med leire i forhold til trær. Som har blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom dialogen barna fører med seg selv, med materialer og i det samspillet som oppstår mellom barna»
De felleskapet hørte vi også tilbake i kommunikasjon barna hadde underveis:
«Vi leirer»
«Nå jobber vi sammen!»
«Kanskje vi kan begynne med å lage et trær?»
Barna begynte med å lage blader, stammer, pinner, eller et stort trær. Etter det, lagte dem en helt verden rundt denne trær. Eksempel som hva har blitt lager rundt trær er fugler, snegler, dyr som bor under mosen, huler hvor marker skal bo, slanger, sopp, fuglehus, jente som går i skogen, epler som har datt av fra trærne.
«Først begynte vi med treet og da har vi bygd alt det her, nå har det blitt til en hel skog!»
Kreativiteten og foranderligheten i forhold til leire, har også blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Formene som oppstår i leire gir ofte barna en eksplosjon av ideer til hva bitene ligner på, og hva de kan forestille».
For å få med barnas perspektiv på hva de har laget, har vi spurt barna til å ta bilder. De viser til oss at de har en forhold til hva de har laget, det sier noe om hvor viktig et arbeid er for barna. De vil gjerne vise det til de andre barna som ikke har vært med å lage.
«Æ kjenne det i hjertet mitt, at æ vil ikke at det skal bli ødelagt»
Pedagog rolle, hva gjør vi mens vi jobber med leire? De leirestunder vi har hatt med barna viser oss hvor viktig det er at vi er med som pedagoger. Vi tar en aktiv rolle i starten av aktivitet, for å sette rammer og hjelper dem til å bli kjent med leire. Etter en stund, kan vi som pedagog ta en skritt tilbake og blir litt mer som observatør.
Hvilken påvirkning har leira på oss?
Hvordan kjennes leira ut dagen etter?«Fuglenest på toppen av treet»Å fortelle til hverandre hva de har laget «Hva ser vi gjennom forstørrelsesglass når vi ser på hva vi har laget?»
Det er tidlig morgen. Lyset er dempet, og vi kan høre at aktiviteten har startet opp som en fortsettelse på det vi gjorde i går. Når nye barn, foreldre og personale kommer inn, blir de guidet av barna som er i gang som byggmestere. De blir guidet forbi utskårne, lakkerte kleshengere, stubber med orange lokk, staver av sedertre og lister med en fargestripe, store trebokstaver og små puter av fargerikt nylonstoff. Det gløder og glitrer i øynene til de som tar i mot vennene sine inn i denne verden de har byggetsammen denne morgenstunden. Barna som kommer geleider verdensvant sine foreldre inn i sin verden og vår kultur, der ingrediensene er materialrikdom, skaperglede, fellesskap, stolthet og velkommenhet.
