Vi har lekt oss med tremateriale i ei ramme. Det blir ikke et ferdig bilde, men en mulighet for barna å oppdage nye uttrykk hver gang de begynner å plassere inni ramma. Vi gir barna tid så at de får muligheter til å utforske materiale og kan komme tilbake til ramma med andre idéer og perspektiver. Barna jobber ulikt, noen visualiserer et bilde på forhånd og plasserer materialet etter det, noen bruker lang tid og tar vurderinger underveis, går litt til og fra før de plasserer pinner/ kongler/ treskiver, og noen improviserer og kan kaste materialet på ramma. De bruker ulike teknikker, ser det estetiske ulikt og jobber ulikt.
Barna ser det estetiske på ulike måter.
«Vi ønsker at barna våre ikke skal stoppe ved førsteinntrykket: vi ønsker at de skal ha flere bilder av en ting, et hav av bilder» (Rabitti, 1994, s 61)
Med drivved og gress, tar noen av barna med seg minner fra sommerferien i Spania. Palmetrær med kokosnøtter vokser seg større og større i sandkassen ved Ugletårnet🌴🏝
Barnehagen vår befinner seg midt i et boligfelt. Vi ønsker å fortelle nærmiljøet vårt hva vi jobber med, at det skal være synlig for de som lever rundt her, naboer og besøkende. Det vi gjør i barnehagen er viktig og betydningsfullt.
De eldste barna har tegnet blader i ulike former og størrelser. Tegningene er brent inn med svipenn, saget ut og pusset. Noen av uglebarna har plassert bladene på stammen på veggen vår.
På tur til Kulturbeithaugen i dag, tok vi en nærmere titt på stubben som vi har lekt så mye på. Gjennom kamera fant barna mye forskjellige detaljer. Tenk at en og samme stubbe kan by på så mye spennende.
Bildene er tatt av 4 uglebarn
«Se, det e gull»«Det glinse, det e sølv».«En nisse». «. En hodeskallenisse»
Hvordan åpner vi opp for ulike innganger og perspektiv?
Tanker vi gjorde oss på forhånd, var blant annet at barna ville ta et annet perspektiv enn oss, at de ble opptatt av andre ting enn oss pedagoger.
Hvilke tanker og følelser vekkes i barna når de går langs denne stien og inn under det nesten 130 år gamle treet?
Vi opplevde at barna brukte sansene sine; kjente på lukter, på harde og myke blader, stammen som som var hard som en elefant eller et troll og lyder fra raslende blader.
Treet var så stort og tykt at det var umulig å bekke det, enda så mange vi var til å dytte.
Hadde vi møtt dette spørsmålet uten å være til stede ved treet, tror vi ikke barna hadde fått samme innsikt og erfaring og vi pedagoger hadde kanskje svart på en annen måte. En felles opplevelse av en plass, gir oss muligheter til å gå inn i det på en annen måte enn å lese og se på det i ei bok og å søke opp på en skjerm. Det gir oss større mulighet til å møte treet på en poetisk, estetisk og empatisk måte gjennom at barna får brukt sansene sine; synssans, luktesans og følelsessans. Det åpner også i større grad for undring rundt fakta, som for eksempel; «Kor mang år e den?», «Kor stor va den når den va liten?»
Vi valgte å ikke introdusere noe for barna, men innta en aktivt observerende rolle som pedagoger.
Turen opp bød på mange møter med forskjellige busker, bær, stener osv., men vi velger å ha fokus på vårt møte med Bøka.
«Kordan kan vi gå under jorda og under veien og toget?»Vi inviterte til tegning med tegneark i ulike tykkelser, myke gråblyanter og fargeblyanter.Barna ble tydelig inspirert av plassen under treet. De hentet blader og begynte å tegne med sine egne teknikker.
«Læring skjer i samhandling med miljøet, aktiviteter, tidligere erfaringer og i relasjon med andre. Vi har fokus på barnas egne strategier for læring og mestring. Læring er en aktiv prosess. Læring skjer gjennom undring og refleksjon. Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet. Læring skjer ved reell medvirkning og deltagelse i egen hverdag». (Vårt læringssyn).
