Forfatter: Komet Gruppa

På studiedagen sitter pedagogene rundt arbeidsbordet, fylt med visuelle inntrykk og refleksjoner fra gårdsdagens møte med byen våres.

Vi tar frem et rosa ark til idémyldring, boka vår, leksene våre, notatene våre fra tidligere prosesser og notater fra de siste studiedagene.

I planleggingsfasen vender vi nå blikket til barna, verdiene og arbeidsmåtene våre.

Vi ønsker å skape møteplasser der vi møter det nye i kombinasjon med det gamle. Møteplasser der barna kan forundre seg uten at vi skal bli opptatt av å finne et svar.

Vi tar frem materialet som stod sentralt fra de tidligere prosessene. Vi plasserer materialet i et nytt rom og med et nytt design. Kanskje kan dette vekke frem noen følelser i oss? Kan vi møte stunder hvor vi har møtt motstand? Materialet vil gi oss muligheten til å minnes tilbake på øyeblikk de gav oss. Hvordan vil samtalene rundt det gamle kjente være?

På turen til furutreet, stopper vi plutselig opp. Noen barna har fått øye på noen små røde bringebær. De blir fristet til å smake.

Søt, sur, moden, liten, stor er noen av ordene barna beskriver bringebæra.

«Kanskje vi kan plukke bringebær til grøten?» kom forslag fra pedagogen.

Vi tar frem en pose og begynner å samle sammen.

«Vi må plukke nok til at alle» sier et av barna.

Vi pedagogene merker at ikke kan vi bare høste naturens goder, men barna selv høster av felleskapets goder.

En sterk følelse av samhold kommer frem. Jeg plukker ikke bare til meg, men jeg plukker til oss.

Vi dekker naturrommet med strå, skjell, blomster og andre «skatter» som familiene har tatt med seg til barnehagen.