Det er minus grader, tørt og kaldt. Kartonger fylt med vann, kongler og små greiner. Det tar ikke mange timer før de fryser. Vi plasserer de forsiktig ned. Et landsby av skygger danner seg på asfalten.
Vi finner fort ut at dette materiale er spennende for barna. Vi trenger mer is!
Familiene tar oppgaven og fryser ned mer vann i ulike kartonger. Stolte hender bærer isen til barnehagen.
Lyset forsterker mønster i isen.
Rundt den store sakkosekken står to ettåringer «ååååå» er lyden. Blikk veksles, så er det to som sier «ååååå» før kroppene faller sakte mot det myke underlaget. «Mere» «ååååå» slik fortsetter leken og flere venner kommer til.
Når vi går inn fra grovgarderoben til stjerne hører vi «aaaaaa» mens stegene og latteren søker mot den rosa døren.
På kjøkkenet hører vi «heia heia heia». Som en magnet strømmer de fleste barna inn fra stjerne til kjøkkenet. Rekken dannes ved kjøkkenbenken, de venter på hverandre. Blikk veksles før de sammen løper over gulvet og roper; «heia heia» samtidig som de ler frydefullt.
Alle er samlet på stolene før måltid. En håndflate banker mot bordplaten. Flere og flere hender søker bordet. Lyden blir høyere og høyere når de har funnet sin rytme i bankingen.
Pedagogene reflekterer over lyder som er en kode for samspill. Det kobler ettåringene sammen til VI.
Rundt den store sakkosekken står to ettåringer « ååååå» er lyden, blikk veksles så er det to som sier «ååååå» før kroppene faller sakte mot den myke sakkosekken. «mere» «ååååå» slik fortsetter leken og flere venner kommer til.
Når vi går inn fra grovgarderoben til stjerne hører vi «aaaaaa» mens stegene og latteren søker mot den rosa døren.
På kjøkkenet hører vi « heia heia heia» som en magnet strømmer de fleste barna inn fra stjerne til kjøkkenet.
Alle er samlet på stolene før måltid. En håndflate banker mot bordplaten. Flere og flere hender søker bordet. Lyden blir høyere og høyere når de har funnet sin rytme i bankingen.
Pedagogene reflekterer over lyder som er en kode for samspill. Det kobler» ettåringene sammen til VI.
På Stjerne har vi et fast basematerial som er tiltenkt ettåringen. I år har vi tilført material som skaper lyd og dette skinner litt sterkere i rommet akkurat nå. Når vi flytter rundt på det faste materialet og lager nye lekemiljø, oppstår det nye møter mellom barn- material, barn- barn og barn- pedagoger.
«Barn leker først og fremst fordi det er spennende og meningsfylt, samtidig som det er barnas viktigste arena for læring. I leken leker de ut følelser, bearbeider inntrykk og håndterer konflikter. De samarbeider, skaper relasjoner, bruker kreativiteten og fantasien sin. For barna er leken indremotivert og et av barnas hundre språk.» (Årsplan for Planetringen barnehage)
Rundt måltidet går praten om utetiden.
«Har dere gått på isen?»
«Det va glatt»
Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.
«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.
Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.
Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.
Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.
