Å hoppe tau er en gammel aktivitet som har vært med oss i generasjoner.
Her møter barna felles glede, samspill og koordinasjon.
Hoppet må koordineres med at tauet er i bakken, de to dreierne må finne et passe, likt tempo på tauet i samsvar med hopperen og hopperen må finne en takt som passer til tempo på tauet. Det kreves balanse og smidighet og det krever konsentrasjon.
Vi skal opp å besøke furutreet i dag. I sekken har vi med oss mange brune utskjærte pappbrett som vi fikk fra en famiie på gruppa. Vi har også tatt med oss svarte tynne tusjer.
Pedagogene reflekterer rundt hvilket oppgave barna skal få tegne i dag.
Solen skjærer seg gjennom barnålene mens vi sitter under Furutre. Det er mykt på bakken. Skyggen av furutreet har gjort at gresset holder seg fuktig ennå. Mange, små kongler popper ut av gresset. Furukongler titter ut og venter på at vi skal plukke de opp…
Vi plasserer oss midt i dette dekket av kongler, og snakker om oppgaven vi snart skal by oss ut på.
Furutre blir vårt base, en plass hvor vi er godt kjent, og område rundt gir oss muligheter til for å dele fantasi og lek.
Endelig er vi her, barna legger fra seg sekkene og springer til et av område rundt furutreet, leken er i gang.
«Politi og tyv» roper noen bak trærne, 3 av barna har allerede klatret oppi treet på motsatt side. «Trollet har gått her sier noen, hvor de følger videre på»Trollstien» de har funnet. Ei jente tar frem hånda og viser frem lengre sør for furutreet er der ei stor rot, ei rot som har blitt til en motorsykkel.
Vi har hørt på teksten til «Evig og tro til Dovre faller» og da dukket det opp noen spørsmål:
Hva er folkestyre?
Hvor mange år er Norge?
Hvor lenge er det siden 1814?
Hva er Dovre?
Dette dannet samtalen rundt måltidet i Ugletårnet i dag.
