Kategori: Komet

Vi mobiliserer gruppens energi, et navigeringsmøte for å samle oss. Her gjødsler vi prosessen med hverandres tanker om arbeidet videre. Vi byr inn til refleksjon.

Vi løfter tanker i et sterkt fellesskap, vi ser effekten av at vi pedagoger spør, hva tenker du? Fortell! La oss høre mer om det! Vil du dele med oss? Kan ikke du vise oss? Du hjalp oss til å tenke noe nytt! Nå fikk jeg en ny tanke!

Vi åpner opp for de ferskeste og nyeste tankene, samtidig som vi har det gamle med oss.

I samarbeid med hverandre blir vi rikere enn å få erfaringene alene. I gjennom vår dialog blir det fler og fler som eier prosessen. Nå blir det til manges tolkninger. Det blir et slags allemannseie.

Reggio filosofien bygger på det kjærlighetsfylte blikket. Kom inn til oss! Kom inn til vårt felleskap, her konstruerer vi, jobber vi, gleder oss sammen til vi glemmer tid og sted.

Ektehet, barnas stemmer, det ekte blikket, følelsene, energien, entusiasmen og drivkraften.

Vi trenger noe å gjøre, vi trenger noe å skape sammen, vi trenger noe å jobbe felles rundt, vi trenger å forske og utforske, vi trenger noe som sender ut nok kraft til å tiltrekke seg vår oppmerksomhet.

Vi vil ha noe som gir mening. Noe å vende tilbake til neste dag, noe som står å venter på oss.

Et fenomen og en maskin, ja hva kan du gjøre? Det skal vi sammen finne ut. Vi sees i morgen!

Det er mandag og vi sitter rundt det store bordet på material rommet.

Blikkene treffer hverandre og vi har så mye vi vil dele med hverandre.

En etter en forteller vi det vi har gjort i helga. Det er forskjellige inntrykk som deles rundt bordet.

«Jeg har lekt med søsknene mine fortelles det av et av barna. Hun forteller om en mimelek.

«Hva er mimeleken?», spør pedagogen.

«Det er sånn man viser noe med kroppen sin så de andre må gjette», forteller jenta.

«Kan man mime lyset?», spør pedagogen?

«Ja, man kan lage regnbue hvis du gjør sånn» viser et av barna som sitter ved siden av.

«Når du sa det, så tenkte jeg at….» dialogen hopper tilbake til jenta som snakket om mimeleken. Hun forteller videre om hvordan man kan lage seg selv om til en lampe.

I etterkant reflekterer pedagogene:

I alle mulige situasjoner er det noe barna bringer med i prosessen. Erfaringer fra en tur i skogen, en kjøretur, en lek de har hatt med søsknene osv.

Et spørsmål fra pedagogene kan være nok til å koble sammen tankene inn mot prosessen. Pedagogen sitter i en posisjon som kan gripe barnas tanker, og gi næring til prosessen.