Permakassene har en sentral plass i uteområdet vårt. Kometgruppa fikk et ekstra ansvar for potetene i år, en oppgave de har vist stor interesse for. De har fulgt opp med vanning, hypping og sett på hvor høyt potetgresset har vokst. Før ferien var plantene høyere enn barna!
Potetene vi satte i vår er nå klare for innhøsting. På Kometgruppa har vi snakket om hva vi kan bruke potetene til, og forslagene har vært mange.
Potetsuppe, poteter stekt i ovn, potetmos, potetgull…….
Nysgjerrig på hvor store potetene var blitt plukket vi allerede nå noen poteter som vi ville lage noe av.
Noen var små, og noen var litt større.
«Prosessorientert arbeid er en undersøkende pedagogisk tenkemåte og praksis og som baserer seg på en holdning om at læring skjer når barnet får være aktivt og deltagende» (Planetringen barnehages årsplan s. 19)
Vi fikk en ny og annerledes blomst på besøk på Rakettrommet i dag. Vi ble nysgjerrige på hvilken blomst dette var, så vi googlet og fant ut at den heter Protea.
Vårt felles prosessarbeid kommende barnehageår er papir.
Vi trenger mye og forskjellig papir i barnehagen fra høsten.
Finner dere papir i løpet av sommeren som fascinerer, begeistrer, gir motstand, forundrer, papir som dere syns er vakkert, anvendelig eller praktisk, så ta med hit.
Til oppstart skal vi finne en plass dere kan legge skattene i.
Under mikroskopet blir humla mye større, og vi kan se beina, de blanke vingene, den lange spisse sugerørsnabelen og at den har myk pels.
Så kobler barna på tegningen og fantasien sin…
Det var en gang en humle som skulle på badeferie, men den var så liten og redd for å komme under vann siden den ikke kunne svømme!
Ingen problem, da tar bare humla på seg styltene! Men… Enn om det er store bølger?
Da lager vi en badering til humla! Men… hva om det er mye vind og baderingen blåser langt til havs?
Neida, heldigvis er det bare sol idag og ikke vind. Men hva om humla ble fryktelig sulten?
Det går bra – humla kan ta med seg mange blomster, for vet dere hva en humle kaller potteplanter? Nam nam, deilig matpakke!
Barnehagen har fått tilskudd fra kommunen til å gjøre humlevennlige tiltak i barnehagen. Vi tenker at det aller viktigste (og billigste) tiltaket er å snakke om og utvikle en relasjon til humla og andre insekter slik at vi kjenner empati og omsorg for humla.
Dette er sanger komponert og spilt inn av barn i Kometgruppa som har blitt hits i gruppa – altså en sang barna husker og går og synger på videre i dagen sin. Så hvilke kvaliteter må en sang ha for å bli en hit?
Vi må ikke tro at dette er tilfeldige lyder og ord eller bare utforskning! Når vi tar på oss musikerbrillene kan vi identifisere hvilken kunnskap barna har for å kunne lage en hit.
Når vi skaper musikk har dette en lang forhistorie og forberedelse for barna. De bruker sitt musikalske språk som de har bygd opp av sine erfaringer helt fra de var babyer da de eksperimenterte med å lage og herme lyder med stemmen sammen med sine nærmeste. Vi kan gjerne kalle musikk et språk som kommer før verbalspråket og er en forutsetning for ordene. (Bjørkvold)
Alle disse sangene har spontaniteten i seg. Det spontane oppstår i det de holder på med men også i dialogen mellom to barn eller mellom barn og materiale.
Sangene inneholder også ofte en overraskelse eller humor, som «Små tomater, dai-di-dai» som barna lo lenge av, eller «Bæsje, bæsje, bæsje!» som kan sammenlignes med på-kanten-humor for 4-5 åringene.
Melodien har en tydelig form og forholder seg til en toneart. Dette gjør at det får en sammenheng og vi oppfatter det som en melodi som vi kan gjenta.
Rytmen kommer av teksten, men i alle disse hit’ene har barna fått det til å passe i 4-takt, altså at vi kan telle til 4 sammen med sangen ved enten å legge inn pause eller strekke teksten så det passer eller fylle inn noen «Ja, ja».
De digitale verktøyene gir mange nye muligheter, men med sine blinkende farger og utallige knapper kan de være til hinder for at barna får brukt hele sitt musikalske språk og ikke minst for spontaniteten og humoren. Vi erfarer at med nye verktøy som GarageBand på Ipad, trenger vi mye tid til å prøve ut og jobbe med verktøyet selv om materialet toner og rytme er kjent. Det er litt som en kunstmaler som får et helt nytt verktøy til arbeidet. For å finne ut hvordan det fungerer og hva det kan brukes til, må det undersøkes og prøves grundig. Vi merker en stor nivåforskjell når barna bruker digitale verktøy som er nye for dem og når de bruker stemmen som de har erfaring med gjennom mange år. Da virkelig klinger det!
Spontanitet, humor, melodi, tempo, rytme, gjentagelser, form – høres det ut som en hit?
