Idag tar vi turen ut for å finne oss en furugrein. Den skal få henge opp over furutreet vårt inne i gangen. Underveis på turen så vi at gran kvisten hadde småe barnåler og at furukvisten hadde lengre barnåler. Vi så også at furugreinene var veldig høyt oppe på stammen. Men noen kan heldigvis klatre høyt på Månegruppa .
Gruppemøte er et fint treffpunkt for refleksjon i prosessarbeidet. I det siste har vi jobbet med rommet, stemning og kulisser til lekemiljø på vei mot karnevalet. Denne uken løftet vi opp karnevalet fra andre perspektiv. Vi skal bidra som gruppe inn til fellesskapet i en «parade».
Hva vil Månegruppa vise frem? Hvem er vi? Hva samler oss som gruppe? Erfaringer fra tidligere? Hvordan synliggjøres prosessen vår?
Sist uke pratet vi om dyr rundt, oppi og inni treet. Var dette et sidespor? Tar det oss bort fra vår prosess? Vi ser at dette var et tilskudd til leken.
Furutreet har vært vår bærebjelke. Er det Furutre som helhet? eller elementer fra furua som pinner, kongler, bark, røtter, barnåler? Hva blir rammen vår med tanken på felleskapet basert på prosessen vår?
Hvordan gripe an kostymer? Forberedelser og tilrettelegging? Hvilket material vil vi tilby med tanke på furunål eller en pinne? Hvordan presentere for medvirkning? Hva med hundrespråkligheten? Er vi åpen for forandringer under veis?
Må vi være noe?Kan materiale få oss til å føle at vi er i en feststemning?
Kan vi utsmykker oss med elementer fra Furutreet?
I dag har Månegruppa utestart.
Det er ca -8 grader ute. Snøen har lagt seg. Det er vindstille. Lysene er tent, sauskinnene er lagt på benkene og vi sitter rundt bålpanna.
Veden brenner sakte ned og pedagogen tar frem en vedkube for å legge på bålet.
Hva slags tre tror dere dette er?
«Det er furu!» Sier barna som sitter rundt bålet og er ganske enige i det.
«Vi kan ikke brenne den!» sier ei jente.
«Nei» sier en gutt som sitter ved siden av jenta.
«Hvorfor kan vi ikke brenne furu?» spør pedagogen.
«Vi kan ikke brenne furutreet vårt, og ikke den (peker på furutreet i uteområdet) og ikke furutrær jeg har i huset og ikke furutreet vårt». Sier et av barna.
«Men nå er det sånn at vi må jo ha ved for å varme oss, akkurat dette treet har de saget ned for at vi skulle kan varme oss» sier pedagogen.
«Men vi trenger ikke å brenne disse sier barna sammen og peker på en furuved. Vi kan brenne den»Barna peker på bjørkeved.
Det er empatisk øyeblikk for oss tre som sitter der rundt pålbanna.
Barna ser på vedskive som en kobling mellom alle furutrær de er nær på. Furutrær de har erfart og kjent på en godhet rundt.
Vi inviterer til samtale om livet inni, oppi og rundt treet. Kjenner vi noen som bor i treet? Under treet? Inni treet? I skogen?
Rev, ekorn og pinnsvin løftes opp av 3 åringen. Vi har en revehalen på natur rommet vårt som vi henter. Den spisser dialogen mot revehalen. Vi tar revehalen frem ved fruktmåltidet.
« den er myk»
« den er hvit på tuppen»
En av pedagogen syr haler, responsen er glede. Det blir mange rever i leken denne ettermiddag .
I dag ble symaskinen tatt inn på avdelingen. Vi har sett at barna søker mot småe plasser for rolleleken. Ideen om « forheng» til husene ble tatt godt imot.
