Kategori: Måne

I arbeidet med tegningene jobber vi på en ny måte. Vi prøver å visualisere barnas tanker og stemme gjennom dialog, skriftspråk og tegninger. Det er nytt for Månegruppa å jobbe med tekst. I planarbeidet stiller vi pedagoger spørsmål om hvordan vi skal skrive slik at det blir interessant til barna. Og at de kan kjenne igjen, bli nysgjerrig. Vi ønsker at tekst og bilde skal gjøre barna kompetent med tanke på formidling til foreldre, venner og andre som passerer forbi.

Strukturen i dette arbeidet kan variere. Noen ganger kommer barna til og forteller spontant. Andre ganger inviterer vi til arbeidsmøte. For noen er det en lek der handlingen kommer naturlig. Mens for andre kan et spørsmål være en støtte. Noen kan ha mye å fortelle, mens andre har mindre å fortelle. En hundrespråklighet. Noen leker seg frem til handlingen, mens andre blir praktiske i møte med handlingen. Noen er opptatt av historien, noen av tegningen. Andre vil se på. Alle er like viktige og bidrar ulikt ut i fra hvem de er og hva de synes er interessant.

Barna reflekterer og kommer frem til nye ideer. Handlingen vokser mens vi skriver fortellingen. Mangler det en trampoline? Har jeg glemt å tegne meg selv? Tilbake til arbeidsbordet..

Vi vil ta dere med inn i prosessen og la dere få høre om kjolen vår. Vi spoler tilbake til høsten og da en av pedagogene kom tilbake etter høstferien. Hun spør om vennene kan fortelle hva de har gjort og hvordan de har jobbet med papiret i det siste. En jente henter papiret som har vært våt papirmasse, men som nå er tørket. Hun forteller at det er en kjole. En annen jente sier det er Elsa sin kjole. Vennene lytter og nikker. Stemningen og stillheten i forsamlingen forteller at det er en enighet i den samstemte flokken.

Vi bestemmer oss for å lage en kjole. Barna viser med kroppene hvor stor kjolen skal være.

Pedagogenes refleksjon

Hva er det som gjør at barna ser/tenker en forbindelse mellom papiret og kjolen til Elsa? Er det formen? Er det fargene lys rosa og lys blå? Er det teksturen eller mønstret? Er det vakkert?

Pedagogene prøver å forstå det barna ser. Vi prøver å «hekte» oss på men det er vanskelig. Neste steg blir utfordrende…. Vi reflekter rundt dokumentasjon. Er det fordi kjolen er en ting eller gjenstand, og ikke levende? Når vi jobber med dyr, mennesker og planter som er levende kommer kanskje flere perspektiv inn.

Arbeidet med kjolen er en skapende kollektiv prosess der verdien er «her og nå». Barna har en hensikt og forståelse.

Vi blir kritiske og reflekterer rundt vår rolle: Det har vært mange fine arbeidsstunder. Er det noe vi mere vi kunne fanget opp? Når driver prosessen seg selv? Når må vi som pedagoger «gjødsle» og tilrettelegge? Når er det naturlig at prosessen tar slutt av seg selv?

Kjolen er nå en del av rommet. Når vi jobber på denne måten vet vi ikke alltid om det kommer nye tanker til kjolen slik at det blir videreført, eller om prosessen er ferdig.

Hallo, alle barn! Her henger jeg oppe i lufta. Jeg vet ikke hvordan jeg havnet her. Under meg ser jeg en stoooor fest med maaaaange gjester. Jeg ser bare hodene deres. Noen er skumle og noen er snille. Det er monster, mammaer, spøkelser, pappaer, en tante og mange barn. Jeg ser ballonger, kake, flagg, en bil og til og med hav. Jeg lurer på om jeg noen gang får komme ned på festen? Nå skal vi høre litt mer om det som foregår på festen.

Det var en gang en fest. En fest med maaaange gjester. Det var Ida og Emilie. De holdt i hånda til hverandre. De hadde med seg pappaen sin Mats. Han kom på festen sammen med Ida og Emilie. Det var også et monster på festen! Også var det Mammaen Anniken, Mommo og Morfar. Men det var to Mommo og Morfar da. Mamma Anniken hadde med seg bilen sin. På festen var også en baby som het Dennis. Vet dere hva? Det var også et spøkelse på festen. Men det var bare snilt. Monsteret kan ikke være med på festen. Fordi han e skummel!

Nå skal vi høre om enda flere som er på festen. Det er flere ballonger på festen. Noen ser ut som en sol, det er sol-ballonger. Her er ei tante, tante Frida. Og der er Arnt. Sammen med mamma Siren. Og bestefar. De kom sammen på festen. Tante Frida har en ballong i hånda. Men vet dere hva? Mamma Siren har et hode monster! Som kiler henne. Så det vart rart. Vet dere hva mamma Siren gjorde da? Hun bare tok det vekk, det var artig. Men hun ble litt redd også. Skal tro om hun fikk hjelp av noen med monsteret? Kanskje det løsnet? Det var pappaen Arnt som hjalp henne. Han hadde også et hode-monster på hodet. Tante Frida også.

På festen er også Synne som begynner å bli gammel. Så gammel at hun er blitt en bestemor.

Siden kommer Anna lillesøster, pappa Andreas. Anna hadde noe på hodet. Andreas skulle være på kjøkkenet.