Kategori: Måne

Siden vi samlet sammen kvitteringspapiret i en haug for første gang, har møtet med papiret utviklet seg. Vi observerer at fra papiret blir rullet ut og er nytt og stort volum, er det mest attraktivt for lek og utforskning. Når volumet synker opplever vi at opplevelsen blir annerledes og papiret mindre attraktivt.

Papiret blir knekt, i mindre biter, mister spenst, renhet og egenskaper etter noen dager. Vi som tilretteleggere tenker på verdighet, kvalitet og å tilby et delikat materiale. Vi får en forståelse for hvorfor det ikke er like attraktivt etter hvert.
Tar vi frem papiret sjeldnere når det er «sjuskete» enn når det er nytt?

Hva kan vi gjøre med det som er sjuskete?

Rundt to måltidet prater vi om jule-installasjonen som er ryddet bort i fra inngangspartiet. Kan vi vise frem til de som går eller kjører forbi barnehagen at vi jobber/leker med papir? Forslaget vi kommer med er å bruk de brukte papirstrimlene og lim. Ettermiddagen blir brukt til å omforme papiret til et stort felles bilde. Bildet henges ut på veggen sammen med annen dokumentasjon.

Alle mine killinger, kom hjem! killingene tør ikke for reven.– Hva spiser han? Kjøtt! – Hva drikker han? Blod! Kom allikevel …..

I leken trenger vi en mamma, en rev og flere killinger. Uten erfaring med leken kan noen tenke at en bjørn trengs. Andre, som har erfaring med leken, vet at reglene sier noe annet. Til å begynne med lekes den etter reglene, men etter hver nyanserer 3 åringene leken. Flere mammaer osv.

Boka vår, som er et støtteverktøy utarbeidet av barnehagen, sier: Pedagogisk dokumentasjon er et verktøy som støtter oss i å utvikle vår barnehage til en lærende organisasjon for barn og ansatte.

Dokumentasjonen vår blir til pedagogisk dokumentasjon når personalet og barna reflekterer over den.

Pedagogisk dokumentasjon består av fem elementer: observasjon, dokumentasjon, delingskultur, refleksjon og tolkninger og valg.

Denne uken har vi samlet oss for å snakke om arbeidet. Arbeidsveggen har vært et spontant samlingspunkt for samtale. Men også et treffpunkt der hele gruppa har hatt «samlingsstund» og delt tanker om sitt arbeid og om den samlende dokumentasjonen. De har delt tanker om tegningene, lyttet, diskutert. Spørsmålet som vi løftet i gruppa, er om vi skal skrive hvem disse menneskene er. Eller om barna vil formidle det verbalt selv.

Pedagogisk dokumentasjon er nyttig for oss på flere områder. For å få flere perspektiv, større forståelse, reflektere rundt barns intensjon og hvilken retning arbeidet tar.

Pedagogisk dokumentasjon blir et verktøy for å synliggjøre barnas tolkninger. I denne prosessen er det karneval. Veien mot en karnevalsfest der de selv er aktive i prosessen og dokumentasjon.

Parallellt med denne prosessen navigerer pedagogene og vi tar ulike valg.

Hvordan kan vi synliggjøre tegningene slik at barna får et eieforhold til veggen? Er veggen egnet til at barna kan invitere foreldre inn og dele med foreldre? Er veggen i passe høyde for at barna kan dele sine ideer med venner, pedagoger og foreldre?

Hvordan skal dokumentasjonen legges frem? Hvor skriver vi? Hvordan presenterer vi barnas uttrykk i tegningene? Hvordan gjør vi dette med respekt for barnet og med verdighet? Hvordan møter vi barnas uttrykk?

Som for eksempel hvordan vi skal klippe ut tegningene. Det viktigste verbet vårt er å «lytte». Vi reflekterer sammen i gruppa, og sammen med barna for å ta best mulig valg.

Pedagogisk dokumentasjon foregår på flere plattformer i barnehagen. Mellom pedagoger, mellom pedagog og barn, og mellom barn – barn.

Hvordan kan det se ut på en fest? «Flagg, fine tegninger og kakestrøssel kan vi ha på fest», kommer det ivrig fra jente. «Et rosa flagg».

«Kan vi lage det rosa flagget av papirmassen?», spør den voksne» «Jaa!».

Når arbeidsøkten er i gang er det flere deltakere som kommer med forslag om et gult, lilla, blått og regnbueflagg. Flagget blir formet av papirmassen og fargesatt av silkepapir og kreppapir.