Studiedagen i går handlet om inkluderende fellesskap og om å bygge et lag. Nå vil vi omskape dette ved å invitere familiene til fryse is som lekematerial. Vi har i barnehagen laget is i flere dager, men det blir så lite. Fellesskapet blir større ved å gjøre og skape sammen!
Kan alle fryse is i melkekartonger og ta med på mandag?
Et tre har kommet inn på Stjernerommet, ei lyslenke, pepperkakemenn og julekuler.
Vi har tatt ned kassen vår fra loftet med ting som hører ventetiden til. Litt etter litt har vi sammen med 1 åringene tatt frem rekvisitter vi forbinder med desember.
I forbredelsene til advent har vi reflektert over 1 åringen og adventstiden. Hva skal barnehagen tilby som er annerledes enn hjemme? Hvilke lekemiljø? Hvilke materialer? Hvilke lyder hører julen til? Hvilke sanger bruker vi? Vi reflekterer over delaktighet, tempo, mengde av nye elementer og inntrykk. Hele barnehagen har ordene sanse, glede og dele med seg som verdier denne perioden. Dette blir vårt utgangspunkt for dagene fram mot jul.
Barna har deltatt i forberedelsene. Vi har jobbet med å lage oss adventsstake av kongler som vi har sanket, bildet ved inngangspartiet får ny drakt, vi har malt bjeller og vi har begynt å pynte inngangspartiet med granbar. En stor takk til dere foreldre og barn som har tatt med granbar til oss.
I kveld skal personalet rigge lekemiljø til adventstiden.
De store furutrærne har felt masse furukongler inne på barnehagens uteområde. Vi samarbeider på tvers av gruppene for å sanke til advent. Å delta skaper engasjement hos barna på stjerne. «Skal vi vaske konglene vi plukket?» «jaa». Mange vil bli med. Vi vasker og prater om konglene vi har plukket ute i barnehagen.
Neste dag bestemmer vi oss for å male kongler, kanskje vi kan lage en adventsstake? En stake der ettåringene kjenner på sin delaktighet/bidrag?
Vi sitter rundt bordet og spiser to-måltid. Blikkene til barna søker mot vinduet. Det snør, «snø, snø, snø» lyder i rommet. Det er naturlig at væromslaget blir samtaleemnet i måltidet. Ettermiddagens muligheter blir å ta med snøen inn til ettåringen. Snøen lokker barna på stjerne til seg. « kaldt,kaldt» snøen utforskes med alle sanser. Etterhvert henter vi også inn litt is vi har fryst ute i baljer»
Rundt den store sakkosekken står to ettåringer «ååååå» er lyden. Blikk veksles, så er det to som sier «ååååå» før kroppene faller sakte mot det myke underlaget. «Mere» «ååååå» slik fortsetter leken og flere venner kommer til.
Når vi går inn fra grovgarderoben til stjerne hører vi «aaaaaa» mens stegene og latteren søker mot den rosa døren.
På kjøkkenet hører vi «heia heia heia». Som en magnet strømmer de fleste barna inn fra stjerne til kjøkkenet. Rekken dannes ved kjøkkenbenken, de venter på hverandre. Blikk veksles før de sammen løper over gulvet og roper; «heia heia» samtidig som de ler frydefullt.
Alle er samlet på stolene før måltid. En håndflate banker mot bordplaten. Flere og flere hender søker bordet. Lyden blir høyere og høyere når de har funnet sin rytme i bankingen.
Pedagogene reflekterer over lyder som er en kode for samspill. Det kobler ettåringene sammen til VI.