Stikkord: trær

Kategorier
Måne

Prosessen trær: empatisk øyeblikk

I dag har Månegruppa utestart.

Det er ca -8 grader ute. Snøen har lagt seg. Det er vindstille. Lysene er tent, sauskinnene er lagt på benkene og vi sitter rundt bålpanna.

Veden brenner sakte ned og pedagogen tar frem en vedkube for å legge på bålet.

Hva slags tre tror dere dette er?

«Det er furu!» Sier barna som sitter rundt bålet og er ganske enige i det.

«Vi kan ikke brenne den!» sier ei jente.

«Nei» sier en gutt som sitter ved siden av jenta.

«Hvorfor kan vi ikke brenne furu?» spør pedagogen.

«Vi kan ikke brenne furutreet vårt, og ikke den (peker på furutreet i uteområdet) og ikke furutrær jeg har i huset og ikke furutreet vårt». Sier et av barna.

«Men nå er det sånn at vi må jo ha ved for å varme oss, akkurat dette treet har de saget ned for at vi skulle kan varme oss» sier pedagogen.

«Men vi trenger ikke å brenne disse sier barna sammen og peker på en furuved. Vi kan brenne den»Barna peker på bjørkeved.

Det er empatisk øyeblikk for oss tre som sitter der rundt pålbanna.

Barna ser på vedskive som en kobling mellom alle furutrær de er nær på. Furutrær de har erfart og kjent på en godhet rundt.

Kategorier
Komet

Plutselig kom en gjeng 10.klassinger og tegnet med oss!

I dag besøkte vi «treet som falt» igjen. Vi har tenkt og tegnet mye om treet siden sist, og det var fint å sees igjen!

Etter lunsj kom det ene etter det andre nye barnet på besøk. Det var forunderlige barn vi aldri hadde sett før med grønt paljetthår, gullhår, rosa hår og blått blomstrete hår. De hadde pyntet seg med vakre klær og fortalte andektig at de gikk på ungdomsskolen i 10.klasse og var på besøk i barnehagen vår.

Vi ønsket dem velkommen som vi gjør med alle våre gjester, og sa at her på komet er det mange venner de kan være sammen med. Vi inviterte de til å se på bildet av «treet som falt» og tegne det, for de hadde jo aldri sett det før! De sa at de tegnet mye på skolen og kunne godt tegne med oss og vise oss hvordan ungdommer kan tegne når de skal lage greiner.

Er du større enn seg selv, kanskje? skrev Inger Hagerup om mauren.

Ja, det er vi iblant, sier vi. I dag var vi det!

Kategorier
Måne

Forberedelse

Vi har fått nytt fint avskjær av sedertre. Vi ønsker å lage noe varig ettersom kvaliteten i i sedertreet er så bra.

Rommet trenger kanskje et stort tre? en møteplass for flere. Vi foreslår dette for barna ved fruktmåltidet « Ja, et tre for å gå inn i med blad glitter dør». En av pedagogene lager en arbeidstegning som taes med til samtale hos 3 åringen.

Kategorier
Komet

Lever trærne?

Dialogen er både rik og utfordrende. Det er mange nyanser.

Vi ser ut av vinduet på løvskog ved veien inn til barnehagen. Det er vind ute, trærne beveger seg « lever trærne?» spør en av pedagogene.

«Nei, de har ikke øyne» men når det er vind ser de ut som mennesker. Vinden blåser sånn at de beveger seg» sier A

S « ja, de lever fordi at de beveger seg når vinden kommer»

J « nei, de kan ikke snakk…. Vinden blæs dæm men de blæs ikke bort»

E « lever ikke»

Lever denne saksen? E «nei» A»jo, når vi gjør sånn ( beveger saksen) « nå lever saksen»

Pedagogene tar frem en hendelse fra i høst. « treet som lå» der samtalen handlet om levende eller dødt. Et av barna så ikke noe sagflis under treet og tenkte dermed at treet var levende.

Bevegelse, øye, kan snakke, om de kan blåse bort, sagflis… Hva er det som gjør at trær lever eller ikke lever?

I flere hendelser merker vi at barna er opptatt av liv og død. Vi er interessert i hvordan barna tenker, ikke å sjekke om de har forstått det «riktige».

Kategorier
Måne

Prosess trær: forberedelser til en installasjon.

Bildene viser oss mange av hendelsene, opplevelsene, oppdagelsene, følelsene, øyeblikkene som har gjort at furutreet har fått sin plass i oss. Det har hjulpet oss til at alle på Månegruppa (pedagogene og barna) kjenner på et «vi». Følelsen av å være sammen i en prossess, å ha noe til felles.

«Furutreet så stort» «høyt vi blir så små»

Med dette som utgangspunkt tar «veien» (prossesen vår ) av til en sti. En sti som handler om å tilrettelegge. Tilrettelegge en installasjon for fellesskapet. Å designe en møteplass der tankene, emosjoner og ideer møtes. En plass hvor flere hender kan jobbe samtidig. En plass som har tatt hensyn til 3 åringens kroppslige aspekter. Vårt «tredje» som hjelper støtter oss til å være på samme «sti».

Pedagogene tar også med i refleksjoner de praktiske forberedelser rundt prosessen.

Møteplassen skal vises godt i rommet, det skal være av et materiale som egner seg for 3 åringen. Samtidig må det være stabilt og i riktig høyde for barna.

En stor Isopor sylinder er noe barna på måne fikk jobbe med før jul, da ble sylinderen endel av kroppen til et reinsdyr. Pedagogene fikk erfare at barna ble fort opptatt av å skrape med neglene på isoporen. Det gjorde at fokuset ble endret i aktiviteten. Dette er noe vi måtte ta med oss inn i planleggingen. Andre hensyn vi måtte ta med, er hvordan leiren kan feste seg på isopor? Vi spurte en Byggmester om hva slags middel som kunne egnet seg til bruk på isopor. Vi fikk anbefalt å bruke mørtel slik at leiren ha noe å feste seg på. Arbeid er i gang…