Kategorier
Måne

Lekerytmer ute og inne

I høst opplevde vi ei gruppe som hadde behov for å finne ut av den nye barnehagehverdagen med flere nye pedagoger, færre voksne, nye rom, samt nytt og mer materiale tilgjengelig. I tillegg vekslet vi mellom utestart og innestart.

Med ulik struktur og ulik rytme annenhver uke (en uke med innestart og en uke med utestart), så vi etter hvordan barna fant en gjenklang i leiken sin disse ukene.

Dette førte oss inn i en refleksjon rundt rytme og videre til ordet «lekerytme». Vi trakk paralleller mellom «rytme» og «gjenklanger».

– Kan barna finne en rytme i leken sin?

– Kan vi se en rytme og en gjenklang i barnas lek disse ukene?

– Hvordan kan vi iscenesett slik at barna kan finne rytme i dagen sin?

– Hvorfor ser vi på rytme som så viktig?

Vi tenker at rytme i leiken er å finne tilbake til noe som er gjenkjennbart, noe barna kommer sammen om, noe som skaper et samhold, en felles interesse og noe som er mulig å utforske videre.

Hva så vi?

Vi så raskt at kula ble en metafor som skapte interesse og som åpnet for en felles utforskning hos mange barn. Kula var uforutsigbar, vi visste aldri hvor den havnet, vi møtte den i ulike størrelser, ulik tyngde og var laget i ulikt materiale, men den hadde behov for et materiale sammen med seg. Her kom rørene inn.

Med kula i sentrum ble det ute satt sammen rør i lange baner i skråninger, på levegg og i trappa. Inne ble høydeforskjellen på scenen brukt, benken på malerommet, paller og veggen med metallhyller. Barna skapte selv noe som kunne utforskes.

Vi så testing av fart, refleksjon rundt ulike kuler, store og små justeringer og beregning og av kulas treffpunkt. Vi hørte latter og så iver og spenning hos barna i leiken med kula i baner.

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi fant!

«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.

«Har du funnet marihøne»?

«Ja»

Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.

«Der» sa hun og pekte i gresset.

Det var ikke ei, men mange marihøner!

«Skal de få bli med oss inn»?

Det fikk de.

Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.

Frydefulle hvin.

«Der e marihøna»! «Den går på taket»

«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.

Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.

I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.

Vi må løfte dem forsiktig ut.

Takk for besøket.

«Se, den går».

Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.

«Der e marihøna»!

Kategorier
Måne

Lekerytme

Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?

Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.

Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.

«Vi liker å rulle!»

Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?

Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.

Kategorier
Komet

Gjenklanger hos hverandre

Hvilke gjenklanger sender vi til hverandre?
Hvem er jeg i møte med deg?

«Når jeg er med deg føler jeg meg trygg»
«Du gjør meg usikker»
«Jeg blir glad når jeg ser deg, du får meg til å føle meg viktig!»
«Jeg vil ikke være med deg, du er ikke snill med meg.»

La oss snakke om gruppedynamikk.
Gruppedynamikk er et sosialpsykologisk begrep knyttet til hvordan grupper fungerer. Konkret studeres hvordan medlemmene samhandler og kommuniserer med hverandre, hvordan konflikter oppstår og løses, virkningene av de forventninger gruppen stiller til den enkelte, press og forventning mot solidaritet og konformitet, og gruppens utvikling over tid (Store norske leksikon).

Å være en del av en gruppe, for eksempel i barnehagen, krever at alle er villige til å gjøre en innsats for å bygge relasjoner med hverandre.

Hvordan snakker vi til eller med hverandre?

Hvordan håndterer vi konflikter?
Hvordan støtter vi 4-åringen til å håndtere konflikter?
Hvilke forventninger stiller vi til 4 åringen?

Disse er viktige spørsmål som vi må ha med oss både i barnehagen og hjemme når vi tenker på relasjoner.

Vi mennesker er forskjellige. Heldigvis! Vi er forskjellige i måten vi agerer, reagerer, tenker, handler og forhandler. Vi trenger alle og alle trenger hverandre. Men vi trenger også å bruke tid til å forstå hverandre.

Det krever energi og være del av en gruppe av mennesker med så mange ulike, unike personligheter.
Noen får energi av å være med andre og noen tapper energi av å være med andre mennesker.
Det er mange ting å ta hensyn til.

Kategorier
Sol

Sommerhilsen fra Sol