Etter en lang periode med kulebane gjennom store deler av rommet utfordrer vi noen av guttene til å bygge i høyden. Kan dere bygge en trestamme? Deres bygg kompetanse gir oss en stamme som utgangspunkt til videre jobbing.
Tålmodige, nøyaktige fingre knyter mange små knuter tett i tett. Grønne skruebånd skal bli til treets «stikkerter» eller barnåler som vi fikk inspirasjon til fra et av barnas tegninger. Designet på disse barnålene er bladformede eller som løkker som omkranser det høye klossetreet.
Barna tenkte at treet trengte kongler. Vi tilrettelegger med et stort antall kongler i ulik størrelse. Barna sorterer konglene etter størrelse, og velger en stor og flere små kongler sammen, som mammakongle og babykongler. Noen av konglene får også selskap av tanter og søskenbarn, og barna er opptatt av at ingen må være alene, alle må få være sammen med familien sin. De grønne breie flasketoppene blir til små badebasseng langsfor de små babykonglene.
I dag besøkte vi «treet som falt» igjen. Vi har tenkt og tegnet mye om treet siden sist, og det var fint å sees igjen!
Etter lunsj kom det ene etter det andre nye barnet på besøk. Det var forunderlige barn vi aldri hadde sett før med grønt paljetthår, gullhår, rosa hår og blått blomstrete hår. De hadde pyntet seg med vakre klær og fortalte andektig at de gikk på ungdomsskolen i 10.klasse og var på besøk i barnehagen vår.
Vi ønsket dem velkommen som vi gjør med alle våre gjester, og sa at her på komet er det mange venner de kan være sammen med. Vi inviterte de til å se på bildet av «treet som falt» og tegne det, for de hadde jo aldri sett det før! De sa at de tegnet mye på skolen og kunne godt tegne med oss og vise oss hvordan ungdommer kan tegne når de skal lage greiner.
Er du større enn seg selv, kanskje? skrev Inger Hagerup om mauren.
Dialogen er både rik og utfordrende. Det er mange nyanser.
Vi ser ut av vinduet på løvskog ved veien inn til barnehagen. Det er vind ute, trærne beveger seg « lever trærne?» spør en av pedagogene.
«Nei, de har ikke øyne» men når det er vind ser de ut som mennesker. Vinden blåser sånn at de beveger seg» sier A
S « ja, de lever fordi at de beveger seg når vinden kommer»
J « nei, de kan ikke snakk…. Vinden blæs dæm men de blæs ikke bort»
E « lever ikke»
Lever denne saksen? E «nei» A»jo, når vi gjør sånn ( beveger saksen) « nå lever saksen»
Pedagogene tar frem en hendelse fra i høst. « treet som lå» der samtalen handlet om levende eller dødt. Et av barna så ikke noe sagflis under treet og tenkte dermed at treet var levende.
Bevegelse, øye, kan snakke, om de kan blåse bort, sagflis… Hva er det som gjør at trær lever eller ikke lever?
I flere hendelser merker vi at barna er opptatt av liv og død. Vi er interessert i hvordan barna tenker, ikke å sjekke om de har forstått det «riktige».
Fargeblyanter og gråblyanter kvesses, et stort ark blir rullet ut på gulvet, vi tester ut flere typer gråblyanter, vi finner ut at B2 er « mykest» når vi tester ut blyantene på et lite ark. J går bort til det store arket « æ tegne et tre» flere følger etter for å finne sin arbeidsplass. Med erfaringene fra høstens prosess med trær tegnes det stamme, mønster som blir bark, greiner for å holde seg fast i, blader, grønt og brunt.
Arbeidsøkten går over i en ny fase når samtalen fortsetter med beskrivelse av våre forskjellige juletre fra hjemmet.
En annen pedagog kommer inn i rommet, og blir invitert inn med et utsagn:
«Æ har hatt et tre i stua mi i jula, æ!» sier pedagogen
«Æ hadd juletre, æ» sier et barn
«Æ hadde furu til juletre»
Dialogen mellom pedagogene fungerer som en vitamininnsprøytning i barnas tanker og samtale, og mange tanker og erfaringer kommer frem:
«Mitt juletre fikk vann»
«Mitt julete trengt også vann»
«Mitt juletre var « late» juletre. Det trengt ikke nå vann.»
I møtet ved fruktmåltidet ser vi på bilder av det vi har gjort, og barna deler sine idéer med hverandre ved å vise og beskrive sine tegninger. Praten gir « næring» og ny inspirasjon, og når vi forteller at vi har rullet ut nytt stort papir med plass til nye trær, springer flere til arbeidsplassen.
« mitt juletre va så stort at æ ikke fikk plass til stjerna»
« jeg hadde kuler på mitt»
« jeg tegner hjerter rundt juletreet fordi jeg er så glad i det»
«æ hadd julekula på mitt juletre»
«stjerna mi va gul så den e nesten usynlig!»
I etterkant av arbeidet ser vi at denne økta fungerte som en oppsummering og restart av prosessen vi har hatt til nå.
Noen vil gå tilbake i tid og ta frem minner og erfaringer fra i høst, andre vil ta med seg nye erfaringer fra jula og juletrær inn i samtalen og tegningene sine. Vi har gjort et dykk i skattekista fra i høst, og nå vet vi mer om hvor vi står og hvor vi skal fortsette neste gang.
