Kategorier
Komet Måne

Påskefortelling

PRIKKEN, STAKE OG STRUTTA

Det var en gang tre høner – Prikken, Stake og Strutta – som kranglet om hvem av dem som var den vakreste.

Prikken hadde den vakreste kjolen.

Stake hadde de vakreste bena.

Og Strutta hadde den vakreste kammen.

Siden de ikke klarte å bli enige, bestemte de seg for å søke råd hos kongen.

Det er de indre verdiene det kommer an på sa kongen.

Den som legger det vakreste egget, skal vinne og bli prinsesse.

Han gikk ut i parken, og alle hønene i hele kongeriket fulgte etter han.

Den første som begynte å kakle var prikken.

Hun satte seg forsiktig ned i gresset i den vakre kjolen sin.

Det varte ikke lenge før hun reiste seg.

Alle var målløse. Noe slikt hadde de aldri sett før:

Foran dem lå et snøhvitt, makeløst hønseskall som så ut som polert marmor.

Mer fullkommet kan det ikke bli! ropte kongen – og alle, absolutt alle nikket.

Da Stake begynte å kakle syntes alle synd på henne.

Et mer fullkomment egg kunne ingen legge. Det var umulig!

Men etter ti minutter reiste Stake seg lettet, og kammen hennes lyste i morgensola.

Kongen klappet høyt i hendene av glede:

Foran han lå et hønseegg som var så stort at selv en struts ville ha bli misunnelig.

Større kan det ikke lages! ropte kongen og alle – absolutt alle nikket.

Mens de fremdeles nikket, satte Strutta seg ned. Alle syntes synd på henne, for mer fullkomment eller større egg kunne ingen lage.

Det var utenkelig. Strutta kaklet lavt. Det var hennes natur, beskjeden og med senket blikk satt hun der.

Så reiste hun seg.

Foran dem lå et firkantet hønseegg som man om hundre år kom til å snakke om. Kantene så ut som om de var opptrukket med linjal, og alle flatene lyste i forskjellige farger.

Mer fantastisk kan ingen gjøre det! ropte kongen – og alle absolutt alle nikket.

Det var umulig å si hvilket egg som var det vakreste. Ikke en gang kongen klarte det.

Derfor ble de prinsesser alle tre.

Og er de ikke døde, legger de egg den dag i dag.

Kategorier
Måne

Egg

En venn kom til barnehagen med 12 egg fra sin høner som hun har hjemme. Hva skal vi gjøre med eggene? Samtalen går rundt fruktmåltidet. Det er enighet om at vi skal koke de. 14-måltidet starter med å renske sitt eget egg som blir dagens lettmåltid sammen med et knekkebrød med morrpølse, sukkererter og tomater.

Tusen takk for de gode eggene.

Kategorier
Måne

Utestart

Denne uken har været variert mellom vind, regn, sludd, snø og sol. Det er mandagsmorgen, lysene i utestua er tent og vinden uler utenfor. Samtalen inne i utestua handler om regnet som plutselig er blitt til snø, kråka som flyr i vindkastene og furutrær som beveger seg dansende i den kraftige vinden. Samtalen løfter barnas undring og forståelsen av værfenomen.

Den påfølgende leken gjør at noen av barna stiller seg på rekke med armene ute, og lar vinden møte kroppene deres. Mens andre beskytter seg for været. Mye vær gir barna erfaring med kraft, styrke og energi.

I dag dekker vi på til restaurant. På bildene vises en rollelek, samspill og erfaringer med materialer. Men vi trenger også dager der vi kjenner hva vinden gjør med kroppen når vi runder hushjørnet.

I barnehagen tenker vi at været er en god læringsarena. Det er fint å få erfaringer med vind, sol og regn som energikilde.

Kategorier
Måne

Ska vi gå hær?

En lunge med skog ligger i midten mellom åkrene. På denne tiden av året kan vi gå på åkeren. De fleste springer over åkeren i dag. Vi stopper opp for å avtale hvor vi skal gå videre. Traktorveien frister så vi følger den før E kommer med forslaget som fører oss inn i skogen. I skogen et det en sti, vi går i rekke etter hverandre. Vi kan høre dialogen mellom de som går først i rekka «ska vi gå hær?» «nei, vi må gå på stien» de nikker samstemt så fører de oss videre på stien. Pedagogene reflekterer over barna som blir enig om hvor de går og vår rolle. Det er fint å veksle mellom hvem som går først.

«vi har gått rundt»

Kategorier
Måne

Materialrommet

De fleste lekene våre kaller vi materialer. De åpne materialene ligger sortert i blanke bokser. Det kan være gjenbruk, håndlaget, kjøpt, noe vi har fått. Det vi ønsker med materialet er at det skal være nok i hver boks, nok til en møteplass. Vi opplever at barna får en annen opplevelse av materialer når det er flere av hver sort. Noe av materialet er kanskje kjent fra hjemmet, men det kan være presentert på en annen måte her i barnehagen.

Barna forandrer bruken av materialene fra dag til dag, stund til stund. Ut i fra hva som er interessant og hva de trenger i leken.

Vi opplever at det er mestring ved å sortere og godt å sette materialene i system. Rett gjenstand på rett plass. Erfaring med mengde materiale og mengde sortering etterpå. Motstand kan vi også kjenne på og det kan være krevende. En støtte i dette arbeidet kan være fargene og systemet i hylla. Det vender oss til hverandre, og vi motiverer hverandre.

«Æ rydde glassperlan, ka rydde du da?»

Samhandling og fordeling av oppgaver. En møteplass å hente materiale. En møteplass å bruke materiale. En møteplass å sortere materiale.

Vi reflekterer over ordet «ryddetid». Er ryddetid et tidsriktig begrep? Er det positivt eller negativt? Er økta en straff for alt man har brukt i leken? Eller kan vi se på dette som en samhandlende aktivitet også? Å ordne opp til neste gjest eller gruppe kommer inn. Dekke på, iscenesette, designe.