Kategorier
Måne

Livet på måne

Hva er danning?

Hverdagssamtalen er kanskje den viktigste delen av danningsprosessen i barns liv. Hvordan brukes et fotgjengerfelt? Er det ei ku eller en kalv? Hva er brennesle? Hvilke blomster er viltvoksende og hvilke er plantet? Hvordan behandler jeg edderkoppen og marihøna? Hvordan er kroppens bevegelser når man går i trafikken? Hvordan kan jeg møte en venn som tenker annerledes enn meg selv? Hvordan kan jeg stå opp for en venn?

Disse spørsmålene har vært en del av oss den siste tiden, men gjennom hele barnehageåret er dette en viktig del av vårt pedagogiske arbeid.

Barn tester samfunnet og støtteapparatet rundt seg for å finne mening og forstå. Hva er greit å gjøre, hva er «normalt»?

Selv om en har snakket om en hendelse én gang er det ikke slik at det gjør oss ferdige, verken i barnehagen eller rundt kjøkkenbordet. I danningsprosessen opplever vi å aldri bli ferdige med samtalen, temaet kan dukke opp i nye lag og nyanser.

«Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess». Anne S

Det er glede i å lære å tegne blomster av en venn. Det er også glede i å oppdage en ide fra en venn. Begeistring og utfordringer går hånd i hånd i danningsprosessen. Å lære å tegne blomst av en venn gir glede, men en diskusjon rundt om det er ku eller kalv kan gi motstand. Det er det som er danning, og vi trenger alle nyansene i prosessen. I fellesskapet er det ulike personligheter og det handler om å godta og finne ressursen hos hverandre.

Kategorier
Måne

Snartur med småsko

Lette, raske skritt og hopp om hverandre. Sleivspark og skeive tråkk med mening, for å hoppe over akkurat den dammen. Bråstopp for å oppdage enda en hundekjeks. Det er forskjell på å løpe i store støvler eller sko, mot det å slippe løs kreftene i småsko.

Kategorier
Måne

Møter med dyr, natur, kultur og tradisjon

I dag har vi hatt en hel dag ved Fjølstadtrøa museum som ligger i nærmiljøet. Her finnes et gammelt gårdstun med bygninger som er fredet, et skogholt vi har vært i og vi var heldige å bli invitert bort for å hilse på flere dyr. Tusen takk for invitasjonen!

Kategorier
Måne

En dag nær naturen

Kategorier
Sol

På vei til nye erfaringer…

Vi har vært på tur. Men hva betyr egentlig det?

Hva barna har opplevd, erfart, og oppdaget er så ulikt. De har alle forskjellige inntrykk av turen vi har vært på.

Ofte får pedagoger spørsmål om vi har vært på tur eller hvordan turen har gått? Hvilket perspektiv skal vi ta når vi skal svare på disse spørsmål? Skal vi ta pedagogens syn eller skal barnet selv få svare på hva han eller hun synes blir viktig å fortelle.

Ved å dele bilder fra turen kan vi selvfølgelig treffe noens perspektiv, men ikke alle. Det er så utrolig mange forskjellige tanker og oppdagelser på en slik tur.

Denne gang tok vi turen fra barnehagen til Øfstigård. Dette er en plass hvor vi har vært mye før når vi jobbet med tema eplet under året hvor vi gikk på Stjernegruppa.

Vi har flere stopperplasser på vei til Øfstigård, og et av stopperplassen er trappa inne på gårdsplassen. Der satt vi oss ned for å ta en drikkepause.

Plutselig løper et av barna mot epletreet som står på tunet.

-«Eple?»

-«hvor er eple?», spør pedagogen.

-«eple borte», sier barnet.

-hva er det på epletre nå?

-«Det er blomster», sier en annet barn.

Vi samles rundt epletreet og ser opp. Mange hvite, rosa blomster som dufter og svaier rundt når vinden møter dem.

Dette er ikke hvilket som helst tre. Her har vi nemlig lekt gjemsel, plukket epler, kjent på barken og sett at treet har forandret seg.

Vi sier farvel til epletreet for idag og tar turen videre imellom åkerene på Leistad.

Vi har før vært på utkikk etter kuene som beiter oppe på Steffensletta eller som noen kaller «kutoppen». Vi hadde hørt av pappen til en på gruppa at kuene nå var blitt sluppet ut på beite.

Kanskje vi ser kuene i dag?

Hvor kan de være?

Kan vi høre de?

Hvordan ser de ut?

Der var de!!!!

Der møtte vi endelig kuene! Noen begynner å rope «kua» andre roper «mø», noen sier «kom da kua», «heia kua» sier andre.

Hvordan skulle vi få oppmerksomheten til kuene?