Med maling finner vi detaljene i sneglebyen. Vi hører at nye assosiasjoner kommer frem og barna begynner å leke med landskapet.
Farger endrer tanker og opplevelser
Fra å være en «snegleby», gikk «landskapet» over til å bli et «smurfelandskap» etter at vi valgte å male detaljer.
«Det ble finere»
«Det ble kunstnerisk»
«Det blå er smurfer»
En hånd klemt hardt sammen, inni hulrommene av hånden kan vi skimte noe orange. Dette vekker vår nysgjerrighet. Et spor som fører oss sammen ned til nypebusken.
Engasjerte 3 åringer deler med hverandre, vi står sammen rundt busken. Sammen, men med veldig ulike tanker, ulike erfaringer, ulikt blikk og ulike perspektiver. De deler med hverandre; «busk eller tre» « torner eller pigger». Enigheten er stor i at det er nyper. Det deles erfaringer på hvordan de kan plukke nyper «æ drar sånn» «det stikk når æ kjæm borti piggan» «det blir blod».
Lytting en empatisk inngang til å bli bedre kjent. Lytting er å anerkjenne verdien av ulik kompetanse. Det å sette seg selv på vent for å ønske noen andre sine tanker velkommen inn.
Vi ønsker å bygge et mangfold av ulikheter hvor vi samtidig kjenner på at det jeg sier har en verdi og blir anerkjent i felleskapet. Den enes tanker eller den andres handlinger fører oss kanskje inn på en ny tanke eller en ny handling.
Leiren som vi tidligere har jobbet med har begynt å bli tørr.
Pedagogen har forberedt små sylinder former av leire og latt dem tørke.
Bordet er dekket med plastikk bokser og små rasper.
Vi ønsker å bearbeide leiren, ved å raspe tørket leire gir vi muligheten for å oppdage leirens egenskaper.
Barna henter seg raspen og begynner og lage små bevegelser ved å gni den tørre leire opp og ned.
Det kommer støv av leiren.
Hva skjer med støvet hvis vi tilfører vann?
Vi pedagogene merker en rolig, avslappende stemning i rommet. Barna jobber fokusert med oppgaven sin. Det kan virke nesten som meditasjon for noen. De kjenner på «støvet».
Hvorfor leire? Vi velger leire som materiale i Ugletårnet for å gi barna mulighet til å bruke det som uttrykksmåte til et av de mange språkene de har. Barna er ulike og vi skal la barna få gjøre på mange ulike måter med bruk av forskjellige materialer. Leire er en åpent materiale som gir mange muligheter og er et materiale som kan eksperimenteres med.
Etter å ha jobbet med tegning og det todiminsjonale, har vi vært spent på hvordan barnas møte med leire og det tredimensjonale blir.
Hvordan kan vi jobbe med leire i forhold til trær? Hva skjer i møte med leire? Måten vi har jobbet på, er at barna fikk en liten introduksjon til leire først. Barna fikk sine egne klump leire og de fikk mulighet til å lukte og kjenne på leira med hender og fingre. Noen barna synes at det føltes «myk», noen barn sa «aesj» i første møte med leira og andre barna synes at det føler «klissete». Etter det fikk barna mulighet til å lage lim, en konsistens av vann og leire. Da samlet vi alt og de fikk en fellesoppgave som gikk ut på å lage noe av leire der trær var et viktig stikkord. Hvilke tanker har barna om leire i forhold til trær?
«Det e lett. Vi rulle bare til en tjukk rund form og lager flere av de og så lager vi masse og nok blader til å lime på. Med leirelim»
Oppgaven var ikke lett til alle, men fordi de fikk oppgave til å jobbe sammen fikk dem lære av og inspirere hverandre hvordan de kan jobbe med leire i forhold til trær. Som har blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom dialogen barna fører med seg selv, med materialer og i det samspillet som oppstår mellom barna»
De felleskapet hørte vi også tilbake i kommunikasjon barna hadde underveis:
«Vi leirer»
«Nå jobber vi sammen!»
«Kanskje vi kan begynne med å lage et trær?»
Barna begynte med å lage blader, stammer, pinner, eller et stort trær. Etter det, lagte dem en helt verden rundt denne trær. Eksempel som hva har blitt lager rundt trær er fugler, snegler, dyr som bor under mosen, huler hvor marker skal bo, slanger, sopp, fuglehus, jente som går i skogen, epler som har datt av fra trærne.
«Først begynte vi med treet og da har vi bygd alt det her, nå har det blitt til en hel skog!»
Kreativiteten og foranderligheten i forhold til leire, har også blitt skrevet om i boka «Å skape gjennom forming, Karin Furness, side 157»:
«Formene som oppstår i leire gir ofte barna en eksplosjon av ideer til hva bitene ligner på, og hva de kan forestille».
For å få med barnas perspektiv på hva de har laget, har vi spurt barna til å ta bilder. De viser til oss at de har en forhold til hva de har laget, det sier noe om hvor viktig et arbeid er for barna. De vil gjerne vise det til de andre barna som ikke har vært med å lage.
«Æ kjenne det i hjertet mitt, at æ vil ikke at det skal bli ødelagt»
Pedagog rolle, hva gjør vi mens vi jobber med leire? De leirestunder vi har hatt med barna viser oss hvor viktig det er at vi er med som pedagoger. Vi tar en aktiv rolle i starten av aktivitet, for å sette rammer og hjelper dem til å bli kjent med leire. Etter en stund, kan vi som pedagog ta en skritt tilbake og blir litt mer som observatør.
Hvilken påvirkning har leira på oss?
