Den store stokken blir til en elefanten med plass til flere.
« Vi sitter på bilen med isbjørnen»
«Vi drar opp til himmelen med dragen»
« Vi kjører traktor»
Isbjørnen finner sitt element.
Den store stokken blir til en elefanten med plass til flere.
« Vi sitter på bilen med isbjørnen»
«Vi drar opp til himmelen med dragen»
« Vi kjører traktor»
Isbjørnen finner sitt element.
Ved bruk av et mangfold og en rikdom av materialer, skaper vi muligheter for barna til forskjellige former for lek. Etter iscenesetting av en pedagog, fikk barna se materialer på en ny måte. Det gir forskjellige muligheter til utforskning, undring, lek og kreativitet. De henter andre naturmaterialer som er tilgjengelig til å skape en fantasifull lek. Vann, is og greiner blir med i skapelse av en maskin, vindmølle, by eller et show. Alt materiale blir til en møteplass i gaphuken til barna. En plass hvor de går til og fra og hvor de inviterer vennene sine til å være med på leken.
Bildene viser oss mange av hendelsene, opplevelsene, oppdagelsene, følelsene, øyeblikkene som har gjort at furutreet har fått sin plass i oss. Det har hjulpet oss til at alle på Månegruppa (pedagogene og barna) kjenner på et «vi». Følelsen av å være sammen i en prossess, å ha noe til felles.
«Furutreet så stort» «høyt vi blir så små»
Med dette som utgangspunkt tar «veien» (prossesen vår ) av til en sti. En sti som handler om å tilrettelegge. Tilrettelegge en installasjon for fellesskapet. Å designe en møteplass der tankene, emosjoner og ideer møtes. En plass hvor flere hender kan jobbe samtidig. En plass som har tatt hensyn til 3 åringens kroppslige aspekter. Vårt «tredje» som hjelper støtter oss til å være på samme «sti».
Pedagogene tar også med i refleksjoner de praktiske forberedelser rundt prosessen.
Møteplassen skal vises godt i rommet, det skal være av et materiale som egner seg for 3 åringen. Samtidig må det være stabilt og i riktig høyde for barna.
En stor Isopor sylinder er noe barna på måne fikk jobbe med før jul, da ble sylinderen endel av kroppen til et reinsdyr. Pedagogene fikk erfare at barna ble fort opptatt av å skrape med neglene på isoporen. Det gjorde at fokuset ble endret i aktiviteten. Dette er noe vi måtte ta med oss inn i planleggingen. Andre hensyn vi måtte ta med, er hvordan leiren kan feste seg på isopor? Vi spurte en Byggmester om hva slags middel som kunne egnet seg til bruk på isopor. Vi fikk anbefalt å bruke mørtel slik at leiren ha noe å feste seg på. Arbeid er i gang…
Uglebarna har gjennom hele høsten studert det som rører seg i og rundt treet. De har gravd frem røtter, studert barken, de har lekt livet rundt trærne. De har vært opptatt av farger og forandring i farger. Dette livet gjenskapes gjennom tegning.
De abstrakte tankene med fantasi og magi møter de konkrete tankene med fakta og realitet.
«Hjertet e magisk, det tar bort det som e rundt treet».
«Det e ikke magi i et tre».
«Joo, hjertene gjør at ting blir usynlig og det e magi».
«Det går ikke an at en bamse kommer ut av et tre.»
«Joo, den bor jo inni treet».
«En larve bor inni treet».
Under prosessen spør barna hverandre: «hva tegne dokker?» De bygger videre på hverandre sin fantasi.
«Jeg skal lage en larve her»
«Ja en larve blir til en sommerfugl og derfor tegner du den i en pose, ikke sant?»
«Her er en til larve som sitter der å vente på?»
«På kæm da?» spør en av de andre barna. «At han skal bli sommerfugl». Og da kommer en av barna og dele sine kunnskap om larver. «Men larven, dem henger som en lang stein, og etter en liten stund blir den født og så blir det til en sommerfugl»
I dette prosessarbeidet ser vi at barna jobber på forskjellige måter og at de har forskjellige tanker rundt hva de synes tilhører livet rundt treet. Fantasi og konkrete tanker går sammen, og skaper en diskusjon mellom barna. Noen av barna leter etter det abstrakte i arbeidet og lager tegninger basert på fakta i verden rundt oss, mens andre leter etter det fantasifulle og jobber ut ifra det.
Tegning av treet har blitt et samtaletema i gangen og barna spør nysgjerrig hverandre hva dem har laget.
«Ser noen telt som er opp ned. «
Nei, det er ikke en telt! Det er en larveslott.»
Vi jobber videre med livet rundt treet der barna får uttrykke seg gjennom leire.
Mørket, lyset og sporene inspirerer til samtale mandags morgen.
I mørket tidlig på morgen i Ugletårnet, er det veldig spennende å ha en lommelykt. Skygge på veggen eller på snøen gir forskjellige former og gir plass til fantasien. «Kanskje vi finne grisemonsteret? Grisemonsteret er under isen, jeg ser en fot!»