Familiene våre er ofte med oss i dialogen i barnehagen. Rundt frokostbordet hører vi ofte «min mamma, min mamma». Barna har et behov for å både «verne» om og presentere sine nære.
Det er godt å tenke på min familie og det er fint å fortelle, vise frem og prate om familien sin.
I det siste har samtalen handlet mye om hva mamma heter, hva pappa heter, lillebror, storesøster og bestemor. Vi forteller hverandre og lytter til hverandre. Vi får kanskje også en større forståelse av at alle familier er forskjellige og alle har sin egen familie.
Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Skattøya rett over jordet til barnehagen møter oss med nye oppdagelser og gir oss møteplasser som gir næring til samtaler, undring og refleksjoner mellom barna.
Mellom stubber, steinur og trær, føler barna seg frem. De setter seg på huk og roper; «se hva jeg har funnet». En myk kattelabb, en stein som er både brun og grønn, en hard stein, vi kan se noe hvitt som kanskje kan være fuglebæsj, mosen, som er «myk som en dyne», den siste isen på stubben der barna møtes rundt, kjenner på isen med tunga og hendene.
Lenger opp høres prat mellom fire barn som har funnet et «hus» i steinuren. Pinner samles til billek, de balanserer forsiktig rundt på steinene, for ikke å falle i «vannet»
Den store stubben som innbyr til sang: «En liten kylling i egget lå» 🎼🎶
Bjørketreet med alle sine svarte «knapper» som vi kan trykke på.
Vi ser at disse omgivelsene har innvirkning på dynamikken i gruppa, på relasjonene, sammensetningen, samtaleemne og kreativiteten.