Under prosessen med papirservietten ønsket vi å skape en møteplass. En møteplass hvor barna kan gjøre og jobbe sammen, prate om det som skjer akkurat her og nå. Vi har tidligere sett at papirservietten sammen med vann og maling har vært noe som har fanget entusiasmen hos flere barn.
Samtalene som foregår rundt ramme viser at barna bringer hverdagen, kunnskap fantasi og erfaringene sine i prosessen. Med dette hører vi at serviettene noen ganger kan bli til både mammaer, pappaer , babyer, drager, slanger og mye annet.
En ny installasjon ble til i en prosess der pedagogene på flere grupper samlet seg i refleksjon og samarbeid om å skape noe nytt i rommet – en ny møteplass. Endring av det fysiske miljøet, et åpent miljø der barna kan bringe inn sin stemme. Et punkt uten føringer for hva som skulle foregå der.
Vi ser det fysiske miljøet i barnehagen som en pedagogisk medspiller på lik linje med barna og pedagogene.
Det nye i rommet utfordrer barna til å tenke nytt, omstille seg, bryte mønster. Vi tenker at barna får mulighet til å videreutvikle leken sin ved at vi pedagoger bevisst organiserer det fysiske miljøet med nye elementer og overraskelser.
«De fysiske rammene gir både muligheter og setter grenser for hva barna kan oppleve og gjøre. Derfor er de så avgjørende» (Carlsen, K. (2021) Reggio Emilia – artelierkultur og utforskende pedagogikk, s.23.)
Det ble en installasjon med papir lyssatt med hvitt lys via projektor, på hvitt stoff i bakgrunnen.
Skal vi tilføre bilder? Farger? Vil vi da legge føringer for hva barna vil tenke og gjøre i sin lek og i sine møter?
Hvordan observerer vi og dokumenterer?
Hvordan møter barna det nye?
Skapes det noe nytt?
I møte med lyset fant barna skyggen.
«Se, en sommerfugl»!
Vennene ser, og blir inspirert til å bli med.
Om vi går nærmere blir skyggen mindre og klarere…
Lyset fra prosjektoren inspirerer leken på flere måter.
«Æ sjer sola»
Når vi gir barna TID, ser vi hvordan de møter det nye, hvordan de griper miljøet og materialet. Når vi observerer, får vi gjennom barnas lek svar på installasjonens mange muligheter – isbil, seng, stjernekikkert, arena for skyggespill, ulike rom med stue, dusj, soverom, heisekran, bygging..
En ny installasjon ble til i en prosess der pedagogene på flere grupper samlet seg i refleksjon og samarbeid om å skape noe nytt i rommet – en ny møteplass, endring av det fysiske miljøet, et åpent miljø der barna kan bringe inn sin stemme. Et punkt uten føringer for hva som skulle foregå der.
Det ble en installasjon med papir lyssatt med hvitt lys via projektor, på hvitt stoff i bakgrunnen.
Skal vi tilføre bilder? Farger? Vil vi da legge føringer for hva barna vil tenke og gjøre i sin lek og i sine møter?
Hvordan vil barna møte rommet? Hva vil de gjøre? Er det noen regler for hva som er lov og ikke?
I dag etter frokosten hentet vi hestene på loftet. Når vi observerer kan det se ut som om «vennene» fra i fjor har kommet tilbake. I leken møter hestene papiret som ligger i rommet. Hestene bader i papirstrimler, blir gjemt under silkepapir, får bandasje av kreppapir mm.
